Kategorier

En bedre forutsetning for å unngå kreft

Uflaks og flaks kan vi ikke styre, men hvordan kan vi gi oss selv litt bedre odds for å unngå å få kreft? Direktør ved Kreftregisteret, Giske Ursin spør – og svarer.

Har du sunn kroppsvekt, holder deg fysisk aktiv, drikker lite alkohol, spiser sunt og er forsiktig med sol, har du lavere risiko for å utvikle kreft enn de som ikke følger kreftrådene, sier Giske Ursin.

Enkelt sagt kan vi si at kreft skyldes en kombinasjon av uflaks, arv og miljø. De som får kreft i ung alder har hatt ekstra uflaks.

Uflaksen kommer fra tilfeldige hendelser som skjer i cellene når celler deler seg. Her kan det oppstå feil. Hvor og når feilen inntreffer, kan være tilfeldig. Heldigvis har kroppen vår et fantastisk reparasjonssystem, som sørger for at de aller fleste feil repareres umiddelbart. Blir det mange nok slike feil som ikke repareres, kan celledelingen komme ut av kontroll og kreft får utvikle seg.

Nedarvet genfeil er en sjelden årsak til kreft. Noen vet at de har mye kreft i familien, eller har flere nære slektninger som fikk samme type kreft tidlig. Heldigvis er dette relativt sjeldent, mellom 1 av 10 krefttilfeller skyldes slike genfeil. Kommer du fra en familie med mye kreft, får du ofte tilbud om genetisk testing i tidlig alder. Noen ganger tilbys også forebyggende tiltak.

Så kommer vi til årsaksfaktoren miljø. Livsstilen vår kan bidra til kreftutvikling. Omtrent ett av tre krefttilfeller skyldes vår livsstil. Det betyr ikke at de som har den dårligste livsstilen også er de som får kreft. Men det betyr at livsstil kan spille sammen med arvelige faktorer og med uflaksen, og gi kreft. I motsetning til uflaks og arv er livsstil noe vi selv rår over – selv om det kanskje ikke alltid oppleves som så lett å ha kontroll over vanene sine.

Vi kan aldri være sikker på hva som forårsaker kreft hos en enkeltperson. Men vi vet at de som følger kreftrådene har lavere risiko for å utvikle kreft enn andre. Ikke-røykere har lavere risiko for å utvikle en rekke kreftformer sammenlignet med røykere. Kvinner og menn med en sunn kroppsvekt, som holder seg fysisk aktiv, drikker lite alkohol, spiser sunt og er forsiktig med sol, har lavere risiko for å utvikle kreft enn de som ikke følger kreftrådene.

Utfordringen er at det er svært få av oss som følger alle kreftrådene til punkt og prikke. Og så er det heller ikke slik at alle trenger å følge absolutt alle rådene. Problemet er at vi ikke vet akkurat hva du eller jeg må gjøre for å unngå kreft. Kanskje kan fetter Anton gjøre nesten hva som helst, bare han ikke røyker eller ikke drikker noe alkohol. Kusine Kari vil kanskje få kreft når hun fyller 50 uansett hva hun gjør.

For kontrollfreakene blant oss, ville det vært ideelt om vi kunne ta blodprøver eller få oppskrifter på akkurat hva hver og en av oss må gjøre. De av oss som ikke er så besatt av kontroll, kan trøste seg med at vi ikke har denne kunnskapen ennå.

Fordi vi ikke vet hvem som har glede av hva, må svært mange følge forebyggingsrådene for at de få som har glede av dem skal få forebygget sin kreft. Dersom alle fulgte kreftrådene til punkt og prikke, ville det være mange som gjorde noen forebyggingstiltak uten at det har noe å si fra eller til på kreftutviklingen deres, men noen få ville altså slippe kreft av den grunn.

Så kanskje er det dit vi må: Vi vet at ikke alle vil få en direkte gevinst av gunstige endringer i livsstilen. Men dersom vi alle gjorde noe (selv om vi egentlig allerede er ganske fornøyd med oss selv) – for å bli litt bedre – kanskje vi da ville trekke med oss andre, og dermed bidra til at noen blant oss ikke får kreft.

Så, både for din egen del, og i solidaritetens navn, kan jeg nå få deg til å følge kreftrådene enda bedre? I alle fall litt mer enn du gjør nå, og litt oftere? Og så skal jeg forsøke å gjøre det samme – selv om det kan være krevende.