Kategorier

En feiring av flere gode dager

Jørg (41) gjesteblogger for oss om det å leve på lånt tid. Om å ha dårlige dager, men likevel leve for de som er gode.

«Du har det vi kaller en Glioblastoma. Dessverre betyr det at du ikke kommer til å bli så gammel.» Det var beskjeden min kone og jeg mottok fra kirurgen som fjernet hjernesvulsten min. I det øyeblikket var jeg nummen, i sjokk. Jeg nektet rett og slett å tro på beskjeden. Når jeg kom hjem skrev jeg diagnosen inn i en søkemotor på nettet og kunne ikke lenger lukke øynene for realiteten. Sjokk og fornektelse ble skiftet ut med sorg. Sorg over en framtid som ikke lenger eksisterte. Glioblastoma. Gjennomsnittlig overlevelsestid er rundt 20 måneder, stod det. Til tross for flere positive aspekter i min situasjon var det liten tvil om at jeg kom til å dø som følge av diagnosen.

Jeg begynte med stråling og cellegift. Ikke for å bli frisk, men for å få leve litt lenger. Behandlingen ble fulgt av den mørke realiteten mange kreftpasienter deler med meg,  – fatigue, nevropati og angst. Utmattelse som til tider ble så ille jeg begynte å ønske jeg hadde dødd før jeg kom fram til sykehuset. Ekteskapet falt fra hverandre. Flesteparten av vennene mine forsvant. Det sosiale livet ble redusert til et minimum og jeg ble ekskludert fra arbeidslivet. Jeg var fortapt og holdt på å gi opp.

Men så fant jeg min inspirasjon, min vei. Jeg begynte å dedikere mitt liv til å opplyse og informere om diagnosen min. Å strekke ut en hånd til andre pasienter og deres pårørende. Begynte å kjempe igjen. For en god livskvalitet og overgangen fra overlevelse til det å ha et liv. Gjennom åpenhet rundt mine gode og mine dårlige dager håper jeg nå å inspirere andre til å ta livet med et lite smil. Til å sette pris på det vidunderlige livet har å by på. Til å strekke ut en hånd til andre for å gi støtte og vise forståelse.

Jeg har mine begrensninger. Jeg har mine dårlige dager. Jeg har disse øyeblikkene der jeg lurer på om det er noe vits i å fortsette å pushe meg videre. Svaret må være ja, fordi jeg har så mye å leve for. Jeg ser på meg selv som en som gjør det å leve til kunst. Et daglig smil, ærlighet og åpenhet, litt latter. En daglig påminnelse til meg om selv at jeg skal sette pris på livet, til tross for de utfordringene.

Mitt navn er Jørg, og 21. februar feiret jeg fem år siden diagnosen.