Kategorier

Oppfølging etter kreftbehandling – på tide å tenke nytt?

Hva trenger kvinner som er ferdigbehandlet for gynekologisk kreft? Trygghet og informasjon. De vil vite hvilken oppfølging de skal få, hvilke symptomer som kan bety tilbakefall, og om det finnes noe risiko for utvikling av senplager. Ingvild Vistad er overlege på Kvinneklinikken i Kristiansand og har nylig vært med å lage en app som skal være et ekstra hjelpemiddel i kreftoppfølgingen. Hun blogger om sine erfaringer.

Ingvild Vistad forklarer en av pasientene sine hvordan den nye appen fungerer.

I dag overlever flere – og flere lever lenger med kreft. Hva møter pasienten etter avsluttet behandling? Noen har lite plager og føler seg friske, men mange kreftoverlevere klager over både dårlig og tilfeldig informasjon etter avsluttet behandling. Ofte er det ingen som har noe helhetlig bilde av situasjonen deres. Det er på tide å tenke nytt i oppfølgingen av kreftpasienter!

Etter avsluttet kreftbehandling blir de fleste fulgt opp med regelmessige kontroller hos sykehuslege i mange år. Det gjelder også kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft. Vi følger opp på samme måte selv om noen er kurerte uten senplager etter behandlingen, og andre har stor risiko for tilbakefall og sliter med store senplager. Man kan spørre seg om dette er klok bruk av ressursene i helsevesenet. Jeg mener det er på tide å tilpasse oppfølgingen etter den enkeltes behov.

Studier viser at tilbakefall av kreft oftest oppdages av kvinnene selv mellom etterkontrollene og ikke av legen på sykehuset. Det tyder på at informasjon om varselsymptomer er viktig. Forskning viser dessuten at mange som overlever kreft ikke får hjelp til å håndtere fysiske plager og psykososial helse etter at behandlingen er avsluttet. Mange kvinner synes det kan være vanskelig å snakke om sine bekymringer til legen på etterkontrollen, fordi legen er så travel.

Kvinner som er ferdigbehandlet for gynekologisk kreft, vil ha god informasjon, om hvem som har ansvaret og hvem som kan hjelpe. Det fører nemlig til trygghet.

Etter behandlingsslutt er det mange som spør: «Hva kan jeg gjøre for å ha et godt liv og unngå tilbakefall av kreft?» Jeg svarer ofte at det å opprettholde eller øke sin fysiske aktivitet kan ha en gunstig effekt på livskvaliteten og kanskje også selve kreftsykdommen. Likevel vet vi at mange kreftpasienter blir mer passive etter at de har fått en kreftsykdom. Informasjon og tilrettelegging for livstilsending må være gjennomførbart og motiverende for kreftoverleverne.

Sykepleiere inn i oppfølging, med ny app
Sykepleiere har blikk for helheten og er flinke til å lindre, gi råd og følge på veien videre etter endt behandling. Kreftforeningen har gitt støtte til en studie på oppfølgingen etter gynekologisk kreft. Målet er å gi kreftoverleverne et mer helhetlig tilbud enn i dag. Mens gynekologen fortsatt fokuserer på den gynekologiske undersøkelsen, vil sykepleieren kartlegge pasientens psykososiale helse, gi konkrete råd, og sette gjennomførbare mål om livsstilsendring.

Vår forskningsgruppe har laget en app som et ekstra hjelpemiddel i kreftoppfølgingen. Her finner kvinnene informasjon om ‘sin’ kreftsykdom, mulige senplager av behandlingen, tegn på tilbakefall og råd om bedre livsstil. Via appen får kvinnene en regelmessig påminning om å rapportere sine symptomer til behandlende sykehusavdeling. Dersom det blir en forverring i symptomene vil dette bli fanget opp og kvinnen får et varsel på telefonen sin med beskjed om å ringe rett til gynekologisk poliklinikk. Der vurderer en sykepleier om kvinnen trenger en snarlig undersøkelse.

Jeg håper denne oppfølgingen vil gi økt mestringsstyrke, økt livskvalitet, økt tilfredshet, og potensielt økt overlevelse ved at kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft agerer raskere på symptomer og får en gunstigere livsstil.