Kategorier

Strålingen ødela (under)livet

Har du noen gang sjekka underlivet? Gruer du deg og utsetter legebesøk og livmorhalsprøve? Jeg skriver dette for å minne deg på hvor viktig det er med jevnlig sjekk hos legen. Selv om jeg fikk leve videre, blir livet aldri det samme. Siri Øystese er leder av Gynkreftforeningen i Bergen og omegn Lokallag. Hun deler sine erfaringer i vår blogg.

Siri hviler mer enn de fleste, men føler seg aldri uthvilt. Fem år etter kreftdiagnosen har hun mange senskader å ta hensyn til. Foto: Tor Høvik, Bergens Tidende

Halvparten av de som får livmorhalskreft hvert år er under 50 år.

Jeg var 31 år da jeg fikk diagnosen. Kreft i livmorhalsen. Sjokket var selvfølgelig stort. Verden raste sammen. Tøffe cellegiftkurer og stråling ventet. Samtidig som jeg var nyforelsket og snart ferdig utdannet. Lite visste jeg om all smerten som lå foran meg. Tiden etter medisinsk behandling har også vært ubeskrivelig vond.

I år er det fem år siden jeg var ferdig med behandlingen. Syv uker med stråling og tre cellegifter. 3. august ble jeg erklært kreftfri. Likevel er jeg ikke frisk. Fordi jeg lever med flere senskader etter kreftbehandlingen, blir jeg hver eneste dag minnet om hva jeg har vært gjennom. Den største utfordringen er å leve med kronisk tretthet, også kalt fatigue. Det gjør at jeg aldri føler meg uthvilt, selv om jeg hviler mer enn de fleste. Trøttheten overtar hele livet mitt. Jeg kan ikke jobbe fulle dager eller være like sosial som andre. Jeg må planlegge dagene nøye, slik at jeg orker litt. To måneder etter endt behandling var jeg tilbake i barnehagejobben min. Det gikk fint i to måneder, så møtte jeg veggen, og måtte sykemeldes et par måneder for å lade batteriene igjen. Deretter jobbet jeg 30 prosent, inntil jeg valgte å flytte til Bergen, der kjæresten min bodde. Nå jobber jeg 20 prosent i en klesbutikk, og stortrives!

Med mye stråling i hele underlivet har tarmer, skjede og underliv fått store skader. Nå lever jeg med svært sensitive tarmer, lymfødem og forstyrret hormonbalanse som har ført meg i tidlig overgangsalder. Dette sammen med stråleskader i skjeden, gjør det vanskelig å ha et godt seksualliv. Jeg vet at mange med lignende behandlingsforløp som meg sliter med det samme.

Verst er det at jeg ikke kan få egne barn. Kreften knuste drømmen om de tre barna jeg hadde sett for meg. Navnene hadde jeg klar allerede som 13-åring. Oda, Una og Gaute. Men jeg får aldri oppleve det båndet. Får aldri kjenne hjertet briste av kjærlighet når barnet smiler for første gang. Aldri kjenne livet i magen. Forloveden min vil ikke få oppleve å bli pappa. Det gjør vondere enn alt annet.

Jeg ønsker å være åpen om min sykdom og mine utfordringer. Jeg tror det kan hjelpe andre til å forstå alvoret, og kanskje forhindre at mange jenter får livmorhalskreft.

For kreftformen kan forebygges. Med jevnlige kontroller og vaksine. Mange får tatt livmorhalsprøve i tide slik at alvorlige celleforandringer oppdages. Da kan man behandles effektivt og bli helt frisk Igjen. Dessverre kan det også bety en sykdom med langt alvorligere utfall.

I mitt tilfelle ble muligens celleprøven tatt noen år for sent. Behandlingen gjorde meg frisk, men har gjort at jeg ikke kan få barn. I tillegg til alle de andre senskadene jeg må leve med hver eneste dag. Derfor kan jeg ikke poengtere nok hvor viktig det er at du kontakter legen din og ber om en sjekk.

En livmorhalsprøve kan redde liv, fordi den kan oppdage celleforandringer i livmorhalsen. Utvikling av livmorhalskreft tar flere år, og går gjennom celleforandringer av varierende alvorlighetsgrad. Ofte går disse forandringene tilbake av seg selv, men noen ganger utvikler det seg til kreft. Nettopp derfor er det så viktig å få tatt regelmessige livmorhalsprøver.

Mange kvinner med livmorhalskreft har ikke sjekket seg regelmessig. Det samme gjelder over halvparten av de drøyt 300 som får livmorhalskreft i Norge hvert år. Hvorfor er det slik? Noen kvier seg kanskje for å sette seg opp i stolen og ta en gynekologisk undersøkelse. Tidspress, språkvansker og avstand til legen kan være andre grunner for ikke å ta livmorhalsprøven. Mange vet ikke hva prøven innebærer og hvorfor de bør ta den.

Undersøkelsen er faktisk rask å gjennomføre og medfører veldig lite ubehag. Og hvis du synes det er skremmende med gynekologstoler, så kan jeg love deg at kreftbehandling med operasjoner, cellegift og strålebehandling og alt det som følger med av angst, smerte og usikkerhet er tusen ganger verre.

I dag er jeg 80 prosent ufør. Jeg må hvile etter bare noen timers samvær med min nevø, trøttheten har overtatt livet mitt. Også samboeren min må leve et liv litt utenom det vanlige. Samvær og intimitet må planlegges nøye. Jeg må passe på å være uthvilt. Ha overskudd til alt. Men kjærligheten er stor. Da er alt mulig.

Kreftforeningen kjører i disse dager en #sjekkdeg-kampanjen der målet er at enda flere kvinner skal kontakte fastlegen og få sjekket livmorhalsen sin. En livmorhalsprøve er unnagjort på få minutter, og kan redde liv. Ta mitt ord på det. Sjekk deg. Bare gjør det.