Kategorier

Pårørende trenger informasjon og støtte

«Som pårørende merket jeg at min samboer hadde et team av folk rundt seg, men jeg hadde ingen. Var han ikke sterk nok til å si fra, hadde ikke min mening noe å si. Jeg var alltid med på møter, men ble verken hørt eller hilst på».

Bak hvert eneste krefttall står et menneske

Sitatet er hentet fra Kreftforeningens rapport «Rehabilitering og mestring blant kreftrammede».

Vi møter mange pårørende som etterspør og savner veiledning og samkjøring i alle faser av pasientforløpet. Noen tar kontakt med oss for å få konkrete råd, andre tar kontakt fordi de selv er slitne, ikke har noen å snakke med eller trenger å få luftet bekymringer.

Kreft øker i omfang, og flere og flere vil bli berørt i tiden fremover. Stadig kortere opphold på sykehus og mer poliklinisk behandling gjør at et økende antall pasienter med kreft må håndtere konsekvensene av sykdommen hjemme. Da blir de pårørende en viktig ressurs for pasienten.

Hvis pasienten har samtykket til det, kan de pårørende bli informert om helsetilstanden og hvilken behandling og hjelp den syke får. Man trenger god informasjon og følelsesmessig støtte for å kunne mestre situasjonen som pårørende.

Mange kreftpasienter uttrykker faktisk bekymring for sine nærmeste – de trenger å vite at ektefelle/kjæreste/barn blir godt ivaretatt. Det kan lette dem for ansvar og bekymringer.

Kreftforeningens undersøkelse blant kreftpasienter og pårørende viser at kreftpasienter omtaler familie (86 %) og venner (74 %) som de absolutt viktigste hjelperne i kreftrehabiliteringen. Dersom pårørende opplever god støtte, har dette positive ringvirkninger for pasientens helse og velvære.

Men, det er ikke alle kreftpasienter som har pårørende eller nærstående. Undersøkelsen vår viser at de som er enslige melder om flere rehabiliteringsbehov enn de som er i et parforhold. Pasientens sivilstand og nettverk må derfor kartlegges tidlig.

Når det gjelder aktivitet og fellesskap, er vi også opptatt av hvilke behov pårørende til sårbare eldre har. Nettopp med tanke på det, ser vi frem til Regjeringens kommende arbeid med en pårørendestrategi.

Det finnes også en veileder for ivaretakelse av pårørende generelt (Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten), som inneholder mange gode anbefalinger. En slik veileder bør også følges opp med midler til kommunene, slik at de kan bygge opp tilbud til pårørende med særlig krevende omsorgsoppgaver, herunder kreft og annen alvorlig sykdom.

Vi i Kreftforeningen har de siste årene sett hvilken stor verdi det har for pårørende barn og unge å bli tilbudt samtalegrupper og hjelp når kreft rammer familien. Treffpunkt f.eks, er for barn og unge mellom 6 og 16 år som har alvorlig sykdom i familien, eller som har opplevd at noen som står dem nær er død. Her treffer de andre barn i liknende situasjon og trygge voksne som har tid til å lytte, leke og dele.

Les mer på Kreftforeningen.no om det å være pårørende