Kategorier

Arveoppgjør og tolkning av testament

Hvert år mottar Kreftforeningen arv fra mer enn 100 personer fra hele Norge. Takket være disse testamentariske gavene har vi mulighet til å finansiere kreftforskning og gi et tilbud til de som blir rammet av kreft i dag. De fleste som testamenterer til Kreftforeningen er ektepar eller enslige uten barn. Og alle skal være helt trygge på at vi følger deres vilje til punkt og prikke.

De fleste testamenterer arven sin til familie og nærstående. Men noen ønsker å tilgodese en organisasjon.

Det er en stor og viktig beslutning å avgjøre hvem som skal få det man etterlater seg. Vi i Kreftforeningen er svært takknemlig når noen velger å tilgodese oss i sitt testament. Takket være nettopp denne arven kan vi finansiere kreftforskning –  og bidra til store løft på kreftområdet. Mammografiscreening, Kreftregisteret, Vardesentre for pasienter og pårørende og kreftkoordinator i kommunene er eksempler på tiltak Kreftforeningen har satt i gang.

Alle som ønsker å etterlate seg små eller store verdier til Kreftforeningens arbeid, kan være helt sikre på at arven blir godt ivaretatt. Vi har innarbeidet detaljerte og gode rutiner for ivaretakelsen av testamentsarv, som vi hele tiden jobber med å kvalitetssikre og forbedre. Og vi er stolt over å kunne vise til at av hele vårt budsjett går det mindre enn to prosent til administrativt arbeid.

Følger testators vilje
Når Kreftforeningen mottar testamentsarv, er det aller viktigste for oss å følge testators vilje. Det vil si at vi alltid gjør opp arven i tråd med det som følger av testamentet og loven. Ved å avvike fra testamentet eller lovbestemmelsene, står vi i stor fare for å handle i strid med testators egne ønsker. Alle som testamenterer til Kreftforeningen skal kunne være helt trygge på at vi følger deres vilje. Det innebærer også at vi ikke ønsker å motta arv som ikke var ment for oss.

I de aller fleste tilfellene er arveoppgjørene uproblematiske. Som regel etterlater testamentet liten tvil om hvordan arven skal fordeles og gjøres opp. Men, i noen svært få tilfeller oppstår tvil og uenighet mellom testamentsarvingene om hvordan testamentet skal tolkes eller hvilket testament som skal legges til grunn der det foreligger flere testamenter som er i strid med hverandre. Ettersom vi ikke har mulighet til å spørre testator selv, prøver vi da å finne ut hva testator har ment ved å snakke med eventuelle nærstående eller med advokaten som eventuelt opprettet testamentet. Hvis det fortsatt er absolutt uenighet om tolkningen, synes vi at det er mest korrekt å overlate den til en nøytral domstol. Heldigvis hører dette til sjeldenhetene.

Bakgrunnen for valget
I de sakene der det er tvil om testamentstolkningen, vil mange tenke at en forening som ikke kjente testator, bør gi etter for tolkningen til de andre testamentsarvingene – venner eller slektninger – som tross alt kjente avdøde. Utfordringen er at det på ingen måte er sikkert at testator selv ville ønsket dette. Kreftforeningen får vanligvis ikke høre fra testator selv hvorfor akkurat Kreftforeningen er blitt tilgodesett i testamentet. Når arveoppgjøret er i gang møter vi imidlertid i mange tilfeller avdødes venner og fjernere familie. Ikke sjelden blir vi fortalt om bakgrunnen for hvorfor testator valgte å tilgodese Kreftforeningen. I de fleste tilfellene har han eller hun et sterkt ønske om å gi midlene til oss, fordi kreftsaken har kommet til å bety mye for vedkommende på livets vei. Mange har opplevd å miste en av sine nærmeste til kreft eller selv vært alvorlig syk på grunn av kreftsykdom.

Det hender også at testator ikke har et spesielt forhold til kreftsaken fra før, men at motivasjonen var å etterlate midlene sine til noe meningsfylt. Kanskje har han/hun tenkt at slektninger har nok midler fra før, og at det derfor er mer meningsfullt å etterlate arven til en sak hvor pengene kan bety enn forskjell.

Vi blir også fra tid til annen fortalt av venner og bekjente at hovedmotivasjonen til testator har vært å sikre at arven skulle gå til noen andre enn slektsarvingene etter loven, som avdøde enten ikke hadde noe forhold til eller et dårlig forhold til. I disse sakene er det veldig lett å se for seg hvor galt det kan bære av sted hvis Kreftforeningen gir etter for press fra de aktuelle slektningene. Det hender vi hører fra venner og bekjente at «han ville snudd seg i graven hvis han hadde visst at arven kunne ende opp hos dem».

Når domstolen må avgjøre
Hvem som skal få det man etterlater seg, er en stor avgjørelse. Kreftforeningen respekterer alltid arvelaters beslutning, også hvis det ved nærmere undersøkelser viser seg at testators mening var at det skulle gå mindre til kreftsaken enn vi først trodde. Når vi en sjelden gang må overlate til en nøytral domstol å avgjøre hva testator har ment, er dette nettopp for at vi skal være helt sikre på hva som var testators vilje.

Men som sagt er det heldigvis svært sjelden at slike saker må avgjøres i domstolen. Snarere er det slik at vi oftere og oftere opplever etterlatte som er glade for at noe av avdødes midler går til en god sak. Vi tror – og håper – at det å testamentere til et godt formål vil bli vanligere i årene fremover. Da er det viktig at vi er en 100 prosent profesjonell aktør i slike saker. Vi lover at alle som testamenterer til Kreftforeningen kan være sikre på at arvelaters vilje blir fulgt og at pengene går til å bekjempe kreft!