Kategoriarkiv: Forebygging

Hvor får jeg best kreftbehandling?

Skrevet av Jannikke Ludt, seksjonssjef forskning - onsdag 15. mai 2013
1 svar

Jeg holdt et foredrag på en Nordisk konferanse i forrige uke. Temaet var verdien av klinisk forskning, sett fra pasientens perspektiv. Ettersom jeg ikke har hatt kreft, måtte jeg gjøre en svært nyttig øvelse: Jeg tenkte meg langt inn i rollen som pasient. Jeg har en nyoppdaget kreftdiagnose.

Hva vil jeg da være opptatt av? Forvente? Være bekymret over?

Jeg ville forvente et vennlig, effektivt og smidig møte med helsevesenet. Det synes opplagt, men det er ikke alle som opplever dette. Jeg ville forvente å bli diagnostisert med høyest mulig presisjon på kortest mulig tid. Hvem ville ikke det. Jeg ville forvente og håpe at behandlingen kom i gang raskt – det er nervepirrende å vente når man vet at sykdommen kan utvikle seg fort. Jeg ville håpe at jeg kunne få behandling så nært mitt hjem som mulig, og at jeg kunne ha mine nærmeste rundt meg. Alt dette ville være vært viktig for meg.

Men aller viktigst ville det være at jeg fikk behandling av den høyeste KVALITET. Jeg ville brukt alle de kilder og kanaler jeg hadde for å finne ut hvor jeg burde dra for å ha de aller beste odds. Hvor er de best på å behandle akkurat den diagnosen jeg har? Får jeg den beste behandlingen i Norge, – i min landsdel, – i mitt fylke? Kjenner noen den legen jeg skal behandles av? Kan jeg få noen forsikringer, noen beroligende ord?

Jeg ville ikke vært en unik pasient. Jeg får bekreftet fra mine kolleger på Kreftlinjen – der enhver pasient eller pårørende kan ringe med sine spørsmål og bekymringer – at dette er nettopp hva mange er opptatt av. De skal legge sitt liv i en annens hender. Disse hendene må være de beste.

Så hvor begynner jeg, som pasient, for å finne ut om behandlingskvalitet? Jeg starter med nettsiden for Fritt sykehusvalg og vises videre til Helsedirektoratets nettsider. Der kan jeg finne litt om ventetider, litt om hvor mange pasienter som behandles innenfor noen større diagnosegrupper. Her nærmer vi oss. Jeg finner fem-års overlevelse for noen store kreftformer. Men tallene oppgis pr. helseregion, ikke for det enkelte sykehus. De oppgis for store diagnosegrupper, ikke for mindre. Jeg får vite noe om infeksjonsrater på hvert sykehus. Alt dette er relevant, men likevel av begrenset verdi.

Hva ville fortalt meg noe mer om kvalitet? Jeg vil vite at jeg ikke får gårsdagens behandling. Jeg vil vite at min kliniker er levende opptatt av sine pasienter og sitt fag. Jeg vil vite at legene ligger i forkant og er oppdatert på det siste. Jeg vil vite at de er i et nettverk med de beste i verden. Dette finner jeg ikke et ord om. Som fagperson vet jeg at vi har mange slike klinikere i Norge, men som pasient kan jeg ikke finne det ut. Hvorfor står det så lite om forskning? Aktiv forskning er en av de viktigste tegnene på høy kvalitet. Ingen er i tvil om det – men hvorfor flagges ikke dette for meg som pasient?

Kreftlinjen får disse spørsmålene. Bør jeg dra et annet sted for behandling? Ligger de i front der hvor jeg skal behandles? Kan dere undersøke for meg? Og det kan vi. Noen ganger kan vi med hånden på hjertet si at du skal bli akkurat hvor du er. At du er heldig som behandles der. Din kreftlege er blant de beste. Hun driver forskning på høyt nivå. Hun reiser på internasjonale møter og deler sine funn og får ta del i andres. Hun kjører flere kliniske studier som du kanskje kan delta i dersom det er best for deg. Bli hvor du er. Og pasienten kan senke sine skuldre i tillit til sitt behandlingsteam.

Hvorfor må vi grave og gå bakveier for å finne ut om forskningsaktiviteten ved et sykehus og en avdeling? Sykehusadministrasjonen vet ikke en gang selv om all forskningsaktivitet; hvor mange kliniske studier som gjennomføres og hvor mange pasienter som deltar, innenfor deres egne vegger. Dette telles ikke når sykehuset skal rapportere på hva de leverer.

Dette er sykehusets gull! Klinisk forskning borger for oppdatert behandling. Det synliggjør behandlernes engasjement. Det øker antall behandlingsmuligheter legene kan spille på. Det gir tidligere tilgang på nye medisiner. Om forskningen ble «sett», kunne det bidratt til økt anerkjennelse av forskning som kvalitetsmål. Det kunne bidratt til økt status for klinisk forskning og dermed økt omfanget. Til syvende og sist kunne det ført til bedre behandling! Og kunnskap om den kliniske forskningen kunne bidratt til at flere pasienter senket skuldrene. Hvorfor blir ikke dette synliggjort?

 

{lang: 'no'}

Et lite skritt i hverdagen – et stort skritt for helsen

Skrevet av Erik Vigander, seksjonssjef forebygging og internasjonalt arbeid - fredag 10. mai 2013
Skriv en kommentar

I dag er det Verdens aktivitetsdag. La det bli startskuddet for en mer aktiv hverdag!

Hverdagsaktivitet er fysisk aktivitet som vi får naturlig gjennom daglige gjøremål. Som å gå i trappen eller gjøre husarbeid. Leke med barn eller klippe gresset. Noe av det fine med hverdagsaktiviteten er at man får «gratis» trim, uten å tenke så mye over aktiviteten. Med mer hverdagsaktivitet kommer mange flere av oss langt på vei til minst 30 minutter mosjon pr dag. Det holder også forbrenningen oppe, og bidrar til å forebygge overvekt.  Med andre ord: Veldig bra for helsen.

Det høres lett ut også, å bevege seg litt mer hver dag. Likevel ser det ut til å være vanskelig i praksis. Bare en av fem voksne er så fysisk aktive som man bør være for å ha en god helse. Norske 15 åringer sitter mer stille enn sine besteforeldre. Snittvekten for Ola Nordmann har økt med ni kilo siden begynnelsen av 60-tallet. Mange av barna våre er også overvektige. Hovedårsaken er mindre hverdagsaktivitet og økt stillesitting.

Foto: Hege F. Andreassen

Foto: Hege F. Andreassen

Mange kjenner til at sukkersyke, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og rygg- og leddplager er følgesykdommer av inaktivitet. Men det er mindre kjent at overvekt også øker risikoen for å utvikle flere kreftformer. I hovedsak gjelder det kreft i tykk- og endetarm, spiserør, nyre, bukspyttkjertel og livmor. Overvekt er faktisk en av de største risikofaktorene for kreft.

Vi i Kreftforeningen markerer Verdens aktivitetsdag i år med å synliggjøre hvilke muligheter man har til mosjon gjennom daglig gjøremål, og hvordan man kan tilrettelegge for dette. Gode turveier og aktivitetsområder i nærmiljøet har stor betydning for hvorvidt man fristes til å komme seg ut. Én time fysisk aktivitet for alle elever hver skoledag er et annet virkemiddel. Gode og trygge gang og sykkelveier til skole, sentrum og arbeidsplasser vil også gjøre det enklere for alle å få mer hverdagsmosjon. Her har politikerne en viktig oppgave.

Men vi kan gjøre mye selv også, og det som er fint med fysisk aktivitet er at det aldri er for sent å begynne! All bevegelse er bra, og litt fysisk aktivitet hver dag er mye bedre enn ingenting.

75 prosent av de som mosjonerer sjeldnere enn en gang hver 14.dag ønsker å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Det skjer ikke noe før du begynner, men du trenger ikke legge lista så høyt. Begynn i hverdagen – gå istedenfor å kjøre. Hvis du klarer å få med deg noen, blir det både lettere og sosialt å være aktiv. Bonusen er at du samtidig går i riktig retning for helsen.

 

 

 

{lang: 'no'}

Overvektsepidemien avblåst?

Skrevet av Kaja Lund-Iversen, rådgiver forebyggende arbeid - mandag 8. april 2013
Skriv en kommentar

Andelen overvektige barn har ikke økt i perioden 2008 til 2012. Det betyr ikke at det forebyggende arbeidet kan legges på hylla.

Hvert sjette barn er overvektig

Barnevekststudien har målt barn ved 127 skoler i hele landet i 2008, 2010 og 2012. Tallene fra 2012, som Folkehelseinstituttet presenterte i dag viser at om lag 16 % av tredjeklassingene var overvektige eller hadde fedme. 18 prosent av jentene ble definert som overvektige, mens blant guttene var andelen 14 prosent.

Sammenlignet med de foregående årene er vi tilbake til der vi var i 2008, mens tallene i 2010 viste at om lag 20 % av tredjeklassingene var overvektige eller fete. Det er svært gledelig at vi ser en tilbakegang og ikke en videre økning fra 2010, som ville vært dramatisk.

Lett å tenke at nå er jobben gjort

Oppmerksomheten rundt vektutviklingen har vært stor de siste årene. Med rette. Det er liten tvil om at andelen overvektige barn, unge og voksne har økt i et 30-årsperspektiv. Norge er en del av den globale trenden med økt overvekt og økt forekomst av ikke-smittsomme sykdommer. Overvekt
og fedme øker risikoen for flere kreftformer. De positive tallene er ikke et argument for å påstå at jobben nå er gjort. Utfordringen nå er å opprettholde oppmerksomheten på det forebyggende arbeidet.

Dagens samfunn er «fedme-fremmende»

Sammenlignet med for 30 år siden, er det i dag mye lettere å være lite fysisk aktiv. Samtidig er det mye større tilgang på kaloririk mat og drikke. Overvektsepidemien er ikke avblåst. Vi trenger debatten om hva som kan og bør gjøres. «Business as usual» vil ikke duge. Like over påske stilte leder av Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, spørsmål ved om det skal være love å dumpe prisen på godteri. Kreftforeningen har sammen med de andre store helseorganisasjonene lenge pekt på behovet for å ta i bruk prisvirkemidler på matområdet, fordi pris har stor betydning for hva vi kjøper og spiser.

Arbeidet som skal gjøre det enklere for folk å spise sunt og være fysisk aktive der de lever og tilbringer mye tid, må fortsette. Både arbeidsgivere og skoleledere må se fordelen av sunne arbeidstakere og elever. Særlig viktig er det å sikre barn og unge en sunn oppvekst. Det er i denne perioden av livet muligheten til å forebygge overvekt antagelig er størst. En sunn barnebefolkning er det beste utgangspunkt for god folkehelse.

{lang: 'no'}

Tobakkstriumf på Stortinget

Skrevet av Anne Lise Ryel, generalsekretær - mandag 8. april 2013
1 svar

Endelig har Norge fått en tobakksskadelov som tar hensyn til barn og unge. Kreftforeningen jubler!

Stortinget vil ha tobakksfrie skoler og barnehager, beskytter barn mot passiv røyking og setter inn tiltak mot de som selger tobakk til mindreårige. Kreftforeningen er stolt av å ha vært en aktiv pådriver i disse sakene.

Endringene i tobakksskadeloven som Stortinget nylig vedtok, utgjør en milepæl i det tobakksforebyggende arbeidet i Norge. Og de er vedtatt uten nevneverdig støy. Det var noe annet for ti år siden da Stortinget vedtok røykfrie serveringssteder. Snakk om rabalder. Mye har skjedd på ti år når det gjelder holdninger til tobakk og hensynet til andre.

Tobakksregulerende tiltak er viktige på grunn av de enorme skadevirkningene tobakk har. Halvparten av de som røyker dør av tobakksrelaterte sykdommer. Kreft er bare en del av det store og dystre sykdomsbildet som tobakk har skyld i.

Kreftforeningen har i årevis kjempet for en generell bestemmelse som sikrer barns vern mot passiv røyking. Barn er særlig utsatt for helseskader ved passiv røyking og har liten mulighet til å beskytte seg selv. Lovforslaget skal sikre barn et røykfritt miljø. Vi applauderer.

Å unngå at barn og unge begynner å røyke eller bruke snus, er noe av det viktigste vi kan gjøre for folkehelsen. Vi må hindre barns tilgang til tobakksvarer, og flere nye lovbestemmelser skal sørge for dette. De som selger tobakk til mindreårige skal kunne miste retten til å selge tobakk. Elever sikres tobakksfri skoletid, og bruk av snus og røyk forbys også på skolenes og barnehagenes uteområder for de ansatte. Dette er nødvendige og viktige tiltak.

Hvis vi skal nå målet om et tobakksfritt samfunn i vår levetid, er det ikke tilstrekkelig å forebygge at barn og unge begynner med tobakk. Vi må hjelpe flere til å stumpe røyken og kutte snusen. Men den nye tobakksskadeloven vil også bidra til å redusere dagens tobakksbruk, blant annet fordi flere arenaer skal bli røykfrie. Og tiltak som skal hindre at barn og unge begynner med tobakk, vil garantert ha en smitteeffekt på de som snuser og røyker i dag. Det er vår og mye å glede seg over.

Noen av tiltakene som kommer:

  • lovfestet tobakksfri skoletid for alle elever og tobakksforbud på områdene til skoler og barnehager også for ansatte
  • normativ bestemmelse om barns rett til et røykfritt miljø
  • forbud mot salg av 10-pakninger
  • røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter
  • innstramninger og spesifiseringer av reklameforbudet
  • adgangen til å ha røykerom på arbeidsplasser, i transportmidler og i lokaler hvor allmennheten har adgang forsvinner
{lang: 'no'}

Nyt påskesolen, men vis solvett!

Skrevet av Erik Vigander, seksjonssjef forebygging og internasjonalt arbeid - fredag 22. mars 2013
Skriv en kommentar

Endelig påske! For mange betyr det velfortjente fridager hjemme, på fjellet eller i utlandet. Uansett hvor vi skal tilbringe påsken har vi et felles ønske: Fint vær og påskesol.

Etter en lang og mørk vinter, er det ikke rart om vi hungrer etter sol nå. Solen gjør oss glade. Solen gir oss viktige D-vitaminer. Å være ute i aktivitet, for eksempel på ski, gir dessuten mange andre positive helseeffekter.

Foto: NTB scanpix

Foto: NTB scanpix

Vi er derfor opptatt av at du skal nyte solen i påsken, men samtidig ha respekt for den. Det aller viktigste er å unngå å bli solbrent. Vinterblek hud er utsatt. Derfor er solkrem like viktig å ha i sekken som skismurning, kvikk-lunsj og appelsin – eller som badebukse i kofferten – dersom du skal tilbringe påsken på sydlige breddegrader.

For selv om påsken kommer tidlig i år, og solen forventes å bli relativt svak, er det like viktig å smøre ansiktet som skiene, før du legger ut på tur på fjellet. Du som har hjemmepåske i lavlandet trenger bare å smøre deg om du skal være ute i timevis.

UV-strålingen måles i en såkalt UV-indeks. Enkelt sagt: Jo høyere indeks, jo sterkere stråling – og jo viktigere er det å beskytte seg.

En vinterdag i Norge er strålingen vanligvis 0-2. Når indeksen passerer 3, er det på tide å finne frem solkremen. Kreftforeningen anbefaler faktor 15. Skal du på påsketur til Spania, kan verdiene komme opp i både 6 og 7, og er enda høyere lenger syd. Ved Middelhavet om sommeren og i Thailand kan UV-indeksen være både 10 og helt oppe i 13 . Når strålingen er på over 6 er ikke lenger solkrem nok, da trengs også noen gode pauser i skyggen. Ta en siesta midt på dagen! Klær og noe på hodet gir også god beskyttelse. Kreftforeningens solvettregler anbefales på det sterkeste.

For selv om sol er bra og skal nytes, er der som med mye annet: For mye av det gode er ikke alltid bra. Det er et ufravikelig faktum at uvettig soling er farlig.

Vi i Norge liker å være i verdenstoppen. Når det gjelder hudkreft er vi imidlertid inne på en topp 5-liste vi ikke kan være bekvemme med. Hvert år får over 1500 nordmenn føflekkreft og årlig dør nær 400 av hudkreft – nesten dobbelt så mange personer som det døde i trafikkulykker i fjor.

9 av 10 hudkrefttilfeller har direkte sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium. Det positive er at mange tilfeller av denne kreftformen altså kan forebygges ved å ta enkle forholdsregler. Ved å vise solvett, rett og slett. God påske! Nyt solen, men med måte!

Les også den felles påske-pressemeldingen fra Kreftforeningen, Statens strålevern, meterologisk institutt og Norsk Institutt for Luftforskning.

{lang: 'no'}

Etter den søte kløe…

Skrevet av Kaja Lund-Iversen, rådgiver forebyggende arbeid - mandag 18. februar 2013
3 svar

Vi har alle kjent det. Det plutselige suget etter noe søtt og den gode følelsen som brer seg i kroppen når vi får i oss sukker. Følelsen av velvære og lykke kommer ikke nødvendigvis til uttrykk gjennom hurrarop og jubel, men den gir kroppen tydelige signaler om at dette vil den ha mer av. Og det har den fått de siste tiårene.

I Norge drikker vi gjennomsnittlig 61 liter sukret brus i året. Det vil si at vi i snitt får i oss rundt 6 kg rent sukker hvert år, bare fra brus. Omsetningen av sjokolade og godteri har økt fra rundt 4 kg til 13 kg per person de siste femti årene.

De kortsiktige følgene av sukkerinntak er vi enige om er deilige. Men hva på litt lengre sikt? Hva er følgene for den enkeltes helse og for folkehelsen?

Søte fristelser. Foto: Monica Solheim Slind

Søte fristelser. Foto: Monica Solheim Slind

Hvor mye sukker vi tåler er individuelt. Men til felles har vi at sukkerinntaket bør begrenses for å unngå helseproblemer. Sukker gir lite næring, men mange ekstra kalorier. Utfordringen med mye sukker er fortsatt størst blant barn og unge. Særlig de minste er avhengig av at voksne tar gode valg på vegne av dem.

Økningen i sukkerforbruk er en av grunnene til at vi har mer overvekt og fedme, og helsekonsekvensene av overvekt er veldokumentert. Det øker risiko for en rekke sykdommer, inkludert enkelte kreftformer. Nylig fant spanske forskere en mulig mekanisme for en direkte sammenheng mellom sukker og kreft.

I følge undersøkelser er sukker noe av det flest er mest opptatt av å begrense. Vi vet at det er skadelig i for store mengder. Hvorfor gir vi da fortsatt etter for sukkersuget?

Svaret ligger delvis utenfor oss selv, fordi tilgjengeligheten av søt mat og drikke har økt betydelig de siste tiårene. Vi kan få tak i det når som helst, og hvor som helst. Det er billig, sammenlignet med sunnere alternativer. Størrelsen på flasker og pakninger har økt, og i reklame spiller produsentene på hele vårt register av følelser for å få oss til å gi etter for søte nytelser.

Nytelse forbinder vi med glede, noe som gjør oss godt. Hver dag blir sansene våre overkjørt av signaler om at vi vil føle oss bedre om vi spiser ditt eller drikker datt. Vi skal ikke slutte å unne oss nytelser, men gode alternativer til søte fristelser finnes.

Tips:

  • Kutt ned på brus med sukker. Prøv å blande eplejuice og mineralvann neste gang
  • Spis frukt og usaltede nøtter i stedet for snop, kjeks og søte bakervarer
  • Størrelsen teller. Kjøp mindre forpakninger, for da spiser du mindre

 

{lang: 'no'}

Nedadgående røyketrend, men fortsatt flere utfordringer

Skrevet av Anne Lise Ryel, generalsekretær - tirsdag 5. februar 2013
Skriv en kommentar

Det er svært gledelig at andelen dagligrøykere fortsetter å synke, både blant voksne og unge. Blant unge har nedgangen vært større enn ellers i befolkningen. De siste ti årene har andelen som røyker daglig gått ned fra 26 prosent til 7 prosent i aldersgruppen 16-24 år, viser tall fra SSB. Tiltak nytter og virker; vi har kommet et viktig steg videre på veien til en tobakksfri generasjon.

Fortsatt røyker så mange som 640 000 mennesker daglig i Norge. Det er derfor viktig å minne om at ytterligere tiltak er nødvendige for at nedgangen skal gå raskere og færre skal rammes av unødig lidelse og tidlig død.

De nye tallene fra SSB, som ble presentert i dag, viser at snusbruken fortsatte å stige blant unge i 2012, og det bekymrer oss. Snus er utbredt i lagidretter, som fotball. Derfor er det gledelig at Kjetil Rekdal har innført et forbud mot snus på jobb, og Vålerenga-spillere skal ikke opptre offentlig med snus. Kreftforeningen har nettopp inngått et samarbeid med Vålerenga fotball. VIF tar også utfordringen de har fått fra Kreftforeningen om å gjøre alle aktivitetsområder på Valle til tobakksfrie soner.

Både spillere og trenere er store forbilder for mange, og derfor er det flott at de ønsker å være med på å få flere ungdom til å droppe tobakk.

 

{lang: 'no'}

Den farlige festrøykingen

Skrevet av Anne Lise Ryel, generalsekretær - torsdag 3. januar 2013
Skriv en kommentar

Det er oppsiktsvekkende at over 400 000 mennesker røyker av og til, og at flertallet av dem mener at det å røyke av og til ikke har betydning for helsen deres.

Torsdag 3. januar lanserte Helsedirektoratet nok en røykesluttkampanje. Denne gangen er det av-og-til-røykerne som er målgruppen.

Fest og moro
Av-og-til-røyking forbindes gjerne med fest og hygge. To tredeler av unge i alderen 18-29 år som røyker av og til, ser ikke på seg selv som røykere; selv om de som røyker mest i denne gruppen har et røykemønster som minner om dagligrøykernes. De tror ikke at de har økt risiko for å bli rammet av en livstruende sykdom.

Hovedmålet til kampanjen er å få «festrøykerne» til å stumpe røyken for godt. Det synes vi er kjempebra. Vi jobber hver dag for at færre skal bruke tobakk og bli rammet av unødig lidelse og tidlig død. Av-og-til-røyking er vanskelig å bekjempe fordi den er forbundet med hygge, fest og kos, og fordi kunnskapen om helserisiko er lav.

Enten røyker du, eller så gjør du det ikke. Se den nye kampanjefilmen fra Helsedirektoratet her.

Trenger du hjelp til å slutte å røyke eller snuse? Her er en gratis app som kan gjøre det lettere for deg.

{lang: 'no'}

Små grep, stor forskjell

Skrevet av Kaja Lund-Iversen, rådgiver forebyggende arbeid - torsdag 25. oktober 2012
1 svar

Interessen for sunn mat er stor. Hele 64 prosent er opptatt av å spise sunt. Men det er langt færre som klarer å følge de generelle kostrådene for god helse, viser undersøkelser.

Det skal kampanjen «Små grep, stor forskjell» gjøre noe med. Helsedirektoratets kampanje skal inspirere, motivere og veilede oss til å gjøre de små tingene som kan dreie kostholdet vårt i en litt sunnere retning. Når interessen er der, er det enklere å bli vippet over i handlingsstadiet, og legge om til nye vaner. For det er ikke så mye som skal til. Følger du kampanjens Facebook-side vil du få gode, enkle og konkrete tips for en litt sunnere hverdag.

Men vi vet også at interesse eller kunnskap ikke er nok. Gode intensjoner blir fort avledet av fristende tilbud, og ikke minst mangelen på de sunne alternativene. Vi har alle et ansvar for egen helse, men vår nye helseminister, Jonas Gahr Støre, sier også at politikere og myndigheter har et ansvar for å gjøre det enklere for oss å ta de sunne valgene.

I tillegg til å informere om hva du kan gjøre for å redusere din egen risiko for kreft, arbeider Kreftforeningen aktivt for å få myndighetene til å iverksette effektive tiltak. Sunn mat må bli billigere og usunn mat dyrere. Alle elever i grunnskolen må få gratis frukt og grønnsaker på skolen, og det må stilles ernæringsmessige krav til det som serveres i barnehage og sfo. Det kommersielle presset for å kjøpe usunn mat og drikke som barn utsettes for, må reduseres, blant annet ved å hindre markedsføring av slike produkter mot barn.

Bilde av grønnsaker

Foto: Beate Sørum ©

Mens vi venter på at politikerne skal skjønne alvoret i situasjonen, må vi fortsette å spre kunnskap og motivere. Hvis du gjør små grep, for et mer balansert kosthold, har du gjort ditt.

Her er tre tips for en sunnere hverdag:

{lang: 'no'}

Null og niks til skolefrukt og fysisk aktivitet

Skrevet av Anne Lise Ryel, generalsekretær - fredag 12. oktober 2012
Skriv en kommentar

I forslag til statsbudsjettet for 2013 gis det ingen midler til gratis skolefrukt eller mer fysisk aktivitet i skolen.  Det er uforståelig med tanke på de folkehelseutfordringene vi står overfor.

Kreftforeningen har gjennom flere år forsøkt å få den sittende regjering til å gjennomføre en helhetlig satsing på helsefremmende skoler. Vi har til gode å se at pengene legges på bordet. Vi vil ha én time daglig fysisk aktivitet for alle elever som ny standard og gratis skolefrukt til alle.

Godt og sunt med skolefrukt. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Det er en bred opinion som står bak kravet om å gi alle elever én time fysisk aktivitet hver skoledag. Kreftforeningen og en rekke andre organisasjoner står sammen om dette. Meningsmålinger som vi har gjort, viser at det er stor oppslutning om dette i folket, blant både foreldre og lærere. Det er også bred politisk enighet om at tiltaket er godt og vil bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Å sikre at alle elever, uavhengig av hvor de bor eller hvilken skole de går på, får regelmessig fysisk aktivitet gjennom hele oppveksten, vil gi en enorm folkehelsegevinst. Det vil også gi elevene bedre forutsetning for læring og gode skoleprestasjoner. Vi har kunnskapen. Vi vet hvordan det kan gjøres for å inkludere alle. Likevel, ingen vil ta ansvaret for og betale for ordningen. Hva venter vi på?

I dag er det en forskjellsbehandling av elever når det gjelder tilbudet om gratist frukt og grønt i skolen. Elever på kombinerte barne- og ungdomsskoler og rene ungdomskoler får, mens elever ved rene barneskoler får ikke. En urettferdighet som er enkelt å gjøre noe med. Også her synes politikerne å være enige om at tiltaket er godt. Under budsjettarbeidet i fjor høst ga flertallet i Helse- og omsorgskomiteen tydelig sitt bifall, og imøteser at «ordningen blir utvidet til å omfatte alle elever i grunnskolen». Hvor lenge skal vi vente på at denne ordningen kommer alle elever til gode?

Og mens vi venter øker de sosiale helseforskjellene og sykelighet som følge av overvekt og inaktivitet. Det gjør også utsikten til en mangedoblet kostnad for å behandle følgene. Det er vanskelig å forstå at vi har råd til å vente lenger.

 

 

 

{lang: 'no'}