Kategorier

«Det hjelper ikke å ha rett – hvis man ikke får rett»

Det kan være krevende og provoserende å stå på utsiden og se hvordan enkelte mennesker blir behandlet av NAV, kommunen eller Fylkesmannen. Derfor er det så godt for oss som jobber i Kreftforeningens rettshjelp å kunne gjøre en forskjell.

Camilla Fosse leder Kreftforeningens rettshjelp. Foto: Ingvild V. Arnesen

 

Grunnen til at jeg valgte å svette over tykke bøker i seks år var definitivt ikke fordi studiet i seg selv var så morsomt, men jeg hadde et brennende ønske om å kunne hjelpe andre til å få det de har krav på.

Gunnar fra Haugesund. Far til fire, ektemann, lærer, 55 år. Så plutselig. Kreftsyk. Uføretrygdet.

Anette opplevde alle foreldres mareritt da hun fikk beskjeden om at sønnen hennes på åtte år hadde fått kreft. Det stod så fint i brosjyrer at «når barnet ditt blir sykt, skal du slippe å tenke på noe annet». Slik ble det ikke for Anette. Da det endelig så lysere ut, dukket det opp utfordringer med NAV og kommunen. Sønnen var plutselig «for frisk.»

Jan Erik fra Oslo. Brannmann, flammefanger, redningsmann, helt. I slutten av 50 årene, snart pensjonist med livets glade dager foran seg. Brått tok livet en ny vending. Jan Erik ble kreftsyk før han rakk og bli pensjonist.

Henry fra Kamerun fulgte drømmen om å ta teologistudiet sitt i Norge, og la ut på det han trodde skulle bli sitt livs reise. Lite visste han at det skulle bli hans verste. Alene i Norge fikk han beskjeden: Du har kreft. Leukemi. Og du får ikke behandling i Norge.

Både Gunnar, Anette, Jan Erik og Henry har fått livene sine snudd opp ned. De er ikke alene.

Hvert år rammes 33 000 mennesker av kreft. Hverdager, drømmer og fremtidsplaner blir satt på vent. Erstattet med cellegiftkurer, sykehusbesøk og medisiner. Og midt oppi alt dette møter de nye utfordringer, i form av følelsesmessige, praktiske og juridiske spørsmål.

Her er listen ofte lang: Hvor lenge kan jeg få sykepenger? Hva skjer med jobben? Har jeg forsikringer? Hver dag har jeg som jurist i Kreftforeningen gleden av å hjelpe kreftsyke og pårørende med å løse floker. Det kan være hjelp til å forstå et brev fra NAV, sende inn en klage eller ta en telefon til forsikringsselskapet.

For Gunnar, Jan Erik, Anette og Henry ble kampen med NAV eller UDI den tyngste kampen. Jan Erik trengte hjelp til yrkesskadeerstatning. For Anette handlet det om å kunne gi sønnen trygge og gode hverdager. For det er ofte slik at det hjelper ikke å ha rett, hvis man ikke får rett. Og det var på grunn av mennesker som Gunnar, Jan Erik, Annette, og Henry at vi startet Kreftforeningens rettshjelp. For å kunne gi gratis veiledning til pasienter og pårørende som befinner seg i en krevende livssituasjon.

Og jeg kjenner at det er verdt sene kvelder og lange år med juss-studier når Gunnar forteller meg at «julen kommer tidlig i år» og får pengene vi har hjulpet ham å søke om. Eller når Henry, som sto i fare for å bli kastet ut av landet, får behandlingen han har krav på og opphold i Norge mens han behandles. Ekstra fint føles det også når man tar en sak helt til Trygderetten og faktisk vinner frem. Slik vi gjorde i Anette sitt tilfelle. Denne saken er imidlertid vanskelig, og NAV nekter fortsatt å gi foreldrene fullt ut det de skal ha. Men vi jobber videre med den, og er glade for at familien slipper å bruke annen advokat, som ville kostet dem dyrt.

Noen ganger blir et enkeltmenneskes behov for hjelp det som gjør at vi får løftet saker politisk, og kan bidra til at lover endres. Da Jan Erik fikk kreft etter mange år som brannmann, kunne vi bruke hans sak til å avklare muligheten for erstatning også for andre brannmenn. Og vi fikk grunnlag for å vurdere om loven faktisk burde endres. For hvordan skal Jan Erik klare å bevise hvor mye røyk han har vært utsatt for?

Kort sagt er det dette det handler om: Å bruke jussen til det beste for kreftpasienter og pårørende. Sette dagsorden, endre der det trengs. Og kunne bidra til en bekymring mindre for mennesker som allerede har det vanskelig.

Les mer om Kreftforeningens rettshjelp