Kategorier

Hvorfor tar det så lang tid før vi ser effekten av kreftforskning?

Millioner deles ut til kreftforskning hver eneste år. Men tar det ikke alt for lang tid før vi ser resultater? Det finnes flere grunner til hvorfor det er sånn.

Illustrasjonsfoto: Per Marius Didriksen

Vi må satse på forskning …
Rekordstore beløp til forskning …
Forskning viser at …

Du har hørt det før, ikke sant?

Samlet delte Kreftforeningen, Forskningsrådet og de regionale helseforetakene ut nærmere 670 millioner kroner til kreftforskning i 2016. Kreftforeningen delte nettopp alene ut nye 175 millioner for 2017.

Det er mye penger. Som vi investerer i forskning fordi vi forventer at kreftomsorgen skal bli bedre.

Men tar det ikke alt for lang tid? Følger det ikke alt for ofte med en liten disclaimer når vi leser nyhetssaker om forskning? Disclaimer av typen «joda, forskning viser at. Men vi forventer at det tar noen år før pasientene kommer til å merke noe».

Tålmodighet er en dyd, sies det. Og når vi snakker om forskning er ordtaket definitivt sant. Her skal du få tre gode grunner til hvorfor:

  • Forskning kan være så mangt og ulike forskningsdisipliner har ulik grad av nærhet til pasienten. Det sier seg selv at resultater fra tallknusing eller laboratorieforskning er lengre unna praktisk betydning enn forskning som direkte involverer pasientene i klinikken. På laboratoriet handler forskningen om å forstå biologien. Hvordan oppstår kreft, hvilke gener er involvert, hvordan kan vi angripe kreftcellene for å bli kvitt dem? For å forbedre behandling og gi mer effektiv medisin, må vi først forstå hvordan vi skal angripe kreftcellene mest mulig optimalt. Det krever helt grunnleggende forståelse av biologien vår. Slik forskning er forståelig nok mange år unna praktisk nytte for pasienten. Men funn i laboratoriet skal forhåpentlig føre til utvikling av nye behandlingsmetoder. Da må biologikunnskapen først omsettes til produkter, så kan produktene testes ut på pasienter for å se om de virker som forventet. Utvikling av ny behandling går dermed gjennom flere faser og for hver fase som er gjennomført, er vi litt nærmere praktisk betydning for pasienten. Samtidig handler ikke kreftforskning bare om utvikling av behandlingsmetoder. Ny praksis for å forbedre pasientenes levekår, omsorg, velferd og livskvalitet er like viktig. Dette er ofte forskning som er tett integrert med klinikken og kan få praktisk betydning raskt.  Les mer om ulike forskningsdisipliner

 

  • Forskning krever solide metoder. For at forskningsresultater skal få konsekvenser for hvordan vi følger opp pasienter, må resultatene være til å stole på. God forskning er med å utvikle helsetjenesten. Dårlig forskning er verre enn ingen forskning. Dersom forskningsmetodene er for dårlige, risikerer vi misvisende eller feil resultater som i verste fall kan skade pasientene eller gjøre behandlingen dårligere. Dette betyr blant annet at klinisk testing av nye medisiner må gjøres gjennom flere faser og med mange nok pasienter inkludert til at vi med størst mulig sikkerhet kan fastslå at medisinen er både trygg og effektiv. Metodikken og krav til kvalitet på resultatene gjør at prosessen fra forskning til praktisk bruk tar tid.

 

  • Forskning er kompleks og internasjonal. Naturen kan være kompleks og noen ganger innebærer det at forskning involverer et element av prøving og feiling. Resultater som først virket veldig lovende i laboratoriet, kan til slutt vise seg å være mindre interessante enn vi trodde. Denne kompleksiteten gjør at forskningsprosessen noen ganger går to skritt frem og ett tilbake. Utvikling fra de første lovende resultatene til praktisk betydning kan dermed ta lang tid fordi prosessen ikke alltid er en rett linje. Heldigvis står verden sammen om kunnskapsproduksjon slik at ingen trenger å ta ansvar for alt alene. Vi låner og lærer av hverandre på tvers av landegrenser. Samlet står Norge for mindre enn én prosent av kunnskapsproduksjonen i verden, men gjennom internasjonal orientering og godt samarbeid har vi tilgang også på det vi ikke produserer selv. På den måten sørger vi for kontinuerlig utvikling og at vi henger med i verdenstoppen.

Forskning er altså kompleks og det er mange ulike biter som skal på plass før resultatene får praktisk betydning. Derfor nytter det ikke med kjappe løsninger og forventning om rask vinning. Realiteten er at en stor andel av de pengene Kreftforeningen ga til forskning på begynnelsen av årtusenskiftet først gir avkastning nå, mens vi ikke forventer at de pengene vi bruker på forskning i 2017 vil få håndfast og praktisk betydning før om noen år.

Tålmodighet er faktisk en dyd.

Det blir som i aksjemarkedet. Langsiktige investeringer lønner seg.