Myter om kosthold og kreft

Det finnes mange påstander om at matvarer og dietter skal kunne bedre symptomer, bremse utviklingen av kreft eller endatil helbrede den. Samtidig hevdes det at noen matvaner og -varer faktisk kan forverre tilstanden for kreftpasienter. Hva er sant, og hva er ikke sant?

Det finnes mange påstander om kosthold og kreft. Foto: Bee-Line Foto

Sammen med nifab.no, Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, har vi gått gjennom åtte av de vanligste påstandene. Vi gjengir tre av dem her:

Trenger kreftpasienter å «renses»?

En del nettsteder forteller hvordan kreftpasienter bør rense eller «detoxe» kroppen sin gjennom spesielle dietter, kosttilskudd eller urter. Forklaringen er ofte at det øker kroppens evne til å kvitte seg med giftstoffer og «slagg», og at den slik blir bedre rustet til å helbrede seg selv. Hva vet vi?

Kroppen vår klarer i de aller fleste tilfeller helt fint å kvitte seg med giftstoffer selv. Dette er en av hovedoppgavene til både nyrene og leveren. At kreftpasienter har et særlig behov for slike avgiftningskurer, finnes det ingen solid dokumentasjon for å hevde. Det er også lite som tyder på at de alternative rensekurene gjør at du blir fortere frisk eller får mindre bivirkninger av kreftbehandlingen.

Det vi derimot vet er at mange kreftpasienter sliter med næringsinntaket generelt. Strenge dietter krever som regel at du utelater viktige matvaregrupper fra kostholdet. Dette kan gjøre at du blir dårligere rustet til å takle kreftbehandlingen, og at effekten av behandlingen blir svekket. Detox-kurer kan dermed føre til en forverring av kreftpasienters helsetilstand.

Les mer om:

Detox, renselse og avgiftning
Gersondiett

 

Kan faste hjelpe deg å bli frisk fra kreft?

Veldig mange av de alternative diettene mot kreft har elementer av faste i seg, hvor man følger en streng diett for å «sulte kreftcellene». En del av disse diettene er også varianter av «detox», hvor man forsøker å rense kroppen for giftstoffer for å styrke immunforsvaret. Men blir du frisk av å sulte deg? Eller kan fastekurer gjøre at du får bedre effekt av cellegiften?

Man vet ikke om faste kan bidra positivt til kreftbehandling. Det finnes flere studier som tyder på at faste før cellegiftbehandling kan gjøre at man får bedre effekt av behandlingen, men forskningen er fortsatt i en tidlig fase. En gruppe forskere har nylig vurdert studiene på feltet. De konkluderer med at vi vet for lite, både om effekten og sikkerheten av fastekurer, til at dette kan anbefales innført som et ledd i kreftbehandling. Det meste av forskningen på faste i tilknytning til kreftbehandling er gjort på mus og rotter, enkeltpersoner eller små grupper pasienter. Kunnskapen fra disse studiene kan derfor ikke overføres til kreftpasienter generelt.

Å prøve ut faste og dietter på egen hånd er noe helt annet enn å være del av en klinisk studie. Når man deltar i en studie følges man tett opp av helsepersonell. Pasientene får et spesialtilpasset kosthold, slik at det de faktisk spiser imøtekommer kroppens behov for næringsstoffer.

Ved å eksperimentere med å kutte ut mat og enkeltmatvarer på egen hånd kan du utvikle mangelsykdommer, noe som kan gi  alvorlige  konsekvenser. Kreftpasienter har høy risiko for underernæring, både på grunn av sykdommen i seg selv, men også på grunn av behandlingen de får. Underernæring gjør at man tåler  behandling dårligere, kan føre til at operasjonssår ikke gror så lett, at man får flere  bivirkninger av behandlingen, redusert immunforsvar og flere  infeksjoner og andre sykdommer.

 

Bør kreftpasienter ta tilskudd av antioksidanter?

Sunne matvarer, som grønnsaker, frukt og bær, er rike på antioksidanter. Dette gjør at man tror antioksidanter er «x-faktoren» som gir positive helseutslag. Med dette som utgangspunkt har kosttilskudd av antioksidanter kommet på markedet- en enkel løsning hvor man ikke trenger å endre kostholdet sitt vesentlig. Og det høres jo bra ut. Men er det det?

De fleste forskere er skeptiske til at personer som gjennomgår kreftbehandling tar tilskudd av antioksidanter. Forskning på antioksidanter er et stort og komplisert felt, og mye er fortsatt usikkert. Basert på det vi vet er det likevel god grunn til å utvise forsiktighet, og særlig være kritisk til enkeltes råd om å ta høye doser av antioksidanter.

Forskere frykter at tilskudd av antioksidanter i noen tilfeller kan bidra til økt dødelighet hos kreftpasienter. Noen forskningsfunn tyder også på at kosttilskudd med høye doser av antioksidanter kan forstyrre og svekke effekten av stråling og cellegift. 

Hvis du klarer å opprettholde et balansert kosthold vil du normalt få i deg de nødvendige næringsstoffene, og dermed ikke ha behov for ekstra tilskudd. Dersom du likevel vurderer å bruke tilskudd mens du får kreftbehandling bør du først rådføre deg med behandlende lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Les mer om antioksidanter her.

 

Flere myter om kosthold og kreft

I originalartikkelen på nifab.no kan du lese om ytterligere fem påstander om kosthold og kreft.

Du kan også finne andre myter om kreft på Kreftforeningens nettsider.