Fem utfordringer som kan løses av kreftforskning

De siste årene har kreftforskere fra hele verden kommet store steg videre, men fremdeles er det mange kreftpasienter som ikke får god nok behandling. Her er fem utfordringer som må løses for at resultatene skal komme til nytte for kreftpasientene i fremtiden.

Til venstre vises en kreftsvulst der kreftcellene har ulikt antall mutasjoner. Dette kalles tumor heterogenitet. Til høyre er en kreftsvulst som også inneholder normale celler, deriblant immunceller, blodårer og celler fra bindevevet.

1. Hvordan kan alle få persontilpasset kreftbehandling?
Både krefttyper og kreftpasienter er forskjellige, og trenger ulik behandling. I dag får mange kreftpasienter behandling som de ikke har nytte av. For å gi rett behandling til alle bruker legene i stadig større grad biologisk informasjon om kreftcellene. Slik kunnskap hjelper legene med å stille en presis diagnose og finne behandling som fungerer. Men det er fortsatt mye vi ikke vet.

Utfordringen for forskningen fremover er å identifisere flere undergrupper slik at alle pasientene får rett behandling. For hver av undergruppene trengs klinisk utprøving av nye og gamle legemidler, slik at flere kan få behandling som virker.

2. Er alle kreftceller like?
Forskning de siste årene har også vist at kreftcellene i en svulst ikke er like hverandre (se illustrasjon). En behandling som fungerer på noen celler vil kanskje ikke ha effekt på de andre cellene. At kreftcellene i en svulst ikke er like hverandre kompliserer kreftbehandlingen. En løsning er å skaffe oversikt over flere av de ulike mutasjonene i en kreftsvulst, og så prøve behandling med flere legemidler samtidig.

3. Hva betyr de friske nabocellene?
Forskning de siste årene har også vist at det ikke bare er mutasjoner i kreftcellene som er viktig for kreftutvikling. Samspillet mellom kreftceller og naboene deres er også involvert i utvikling av sykdom (se illustrasjon). Nabocellene kan hjelpe kreftceller til å vokse fortere, til å få mer næring, til å hindre at immunforsvaret oppdager kreftcellene, eller til at kreftcellene sprer seg til andre steder i kroppen.

Utfordringene for forskerne er at samspillet mellom kreftceller og friske naboceller er svært sammensatt. Ny kunnskap på dette området vil trolig gi viktige oppdagelser fremover, forskningsresultater som vil gi enda bedre behandling for kreftpasientene.

4. Hva er potensialet i immunterapi?
En av celletypene som er i kontakt med kreftsvulsten er immuncellene. Dette utnyttes i kreftbehandlingen som omtales som immunterapi. De gode resultatene så langt er oppløftende, men ikke alle pasientene har effekt av behandling med immunterapi. Det er fremdeles uklart hvordan leger kan forutsi hvem som vil ha nytte av denne behandlingsformen, og hvem som bør få tilbud om andre typer kreftbehandling, som for eksempel målrettede legemidler eller cellegift.

5. Kan alle få en vaksine mot kreft?
Drømmen er en universell kreftvaksine som hindrer at forstadier til kreft får utvikle seg videre. Utfordringene ligger i å skille en kreftcelle fra en frisk celle på laboratoriet, og å finne ut av hvordan forskjellene kan oppdages av kroppen selv. Det er et stykke igjen før en kreftvaksine står klar for alle, men resultater fra forskningen de siste årene er lovende.

Kreftforskningens fremtid
Felles for de fem utfordringene er et behov for mer detaljert og presis biologisk informasjon om kreftcellene. Slik kunnskap må også overføres til effektive behandlingsalternativer i klinikken.

I 2015 investerte Kreftforeningen over 200 millioner kroner i de store og toneangivende kreftforskningsmiljøene i Norge. Pengene er allerede tatt i bruk, i forskningsprosjekter som på ulike måter bidrar til å finne mer presis biologisk informasjon om kreftceller, til å teste nye behandlingsmetoder og til å utvikle bedre kreftbehandling. Målet er gode løsninger på de store utfordringene som ligger foran oss.

Ny kunnskap om kreft forteller at kreftutvikling er mer sammensatt enn man antok for 20 år siden. Ideen om en enkel, universell behandling som fungerer like godt på alle pasienter samsvarer ikke med mangfoldet i menneskets biologi. Folk er forskjellige, kreftceller er forskjellige, og behandlingsalternativene for kreftpasienter må også være forskjellige. Men i arbeidet for å komme videre står vi samlet.