Kategorier

Har svenskene knekt koden?

PSA i blodet gir ofte falsk alarm. En høy PSA er ikke ensbetydende med at du har prostatakreft, ei heller er en lav verdi tegn på det motsatte. Nå har svenske forskere funnet en ny og lovende metode som kan gi mer presis diagnose av prostatakreft.

Henrik Grönberg ved Karolinska Institutet har ledet den omfattende studien. Foto: Stefan Zimmerman

Dette er en svært god nyhet. Prostatakreft er Norges hyppigste kreftform med nesten 5000 tilfeller hvert år. I tillegg til at rundt 1000 menn dør, gjennomgår mange menn inngrep og behandling som kan innebære plagsomme bivirkninger og senskader som inkontinens og impotens.

PSA er en blodprøve som måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet. Hovedproblemet med testen, er at nivået av PSA i blodet ikke er entydig med hvor farlig en kreftsvulst er. Høy verdi kan også ha sammenheng med andre forhold, for eksempel en betennelsestilstand. På samme måte kan en lav PSA-verdi heller ikke utelukke at man har prostatakreft. Testen skiller også dårlig mellom den aggressive og dødelige kreften og den «snille og sovende» varianten.

Likevel er måling av PSA og manuell undersøkelse av prostatakjertelen standarden i både Norge og mange andre land.  Mens enkelte mener alle menn bør teste seg, er verken vi i Kreftforeningen eller helsemyndighetene enige i. PSA er ikke et godt nok verktøy til å sette i gang et screeeningprogram. Menn som har familiær opphopning av visse typer kreft bør imidlertid få tilbud om oppfølging.

Mange av pengene som samles inn til Movember, både her i Norge og globalt, går nettopp til forskning på å finne bedre biomarkører enn PSA for å gi en mer presis diagnose.

Denne uken kom altså gladnyheten frå vårt naboland i øst. Nesten 60.000 menn mellom 50 og 69 år frå Stockholm deltok i studien, og resultatene ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet Oncology. Studien ble ledet av Henrik Grönberg, professor i epidemiologi ved Karolinska Institutet.

Den nye testen vil kunne redusere behovet for unødvendige vevsprøver grunnet falsk alarm, samtidig som det blir enklere å oppdage pasientene som trenger tett oppfølging. Metoden kalles STHLM3, i stedet for å bare måle PSA i blodet, inkluderer den nye testen målinger av flere nye biomarkører. Ved å samle kunnskap om genetiske endringer og endrede nivåer av kreftrelaterte proteiner frå andre forskere, kunne Grönberg og teamet hans sette sammen en mer robust metode.

STHLM er et godt eksempel på at forsking på biomarkører kan inngå i større studier som omdanner kunnskapen til nye diagnoseverktøy som kommer pasientene direkte til gode.

Forsking nytter. Innsamling til forsking gir resultater. Gi kraft til forskningen gjennom å støtte Movember.