Kategorier

Under denne overskriften kom Knut Olav Åmås med et hjertesukk i Aftenposten  sist søndag. Åmås mener media i dag er for lite kritisk til mye av den forskning som presenteres, og at media formidler forskningsresultater uten et kritisk blikk.

Jeg ser godt den utfordring som Åmås beskriver. Selv om det er veldig bra at journalister interesserer seg for og ønsker å formidle forskningen, blir det ofte til at presentasjon av forskningsfunn overforenkles og ikke minst at konsekvensene av forskningen overdrives.  Gjør et Google-søk på «kreftforskning + gjennombrudd» så skjønner dere hva jeg mener.

Når jeg blir bedt om å vurdere resultater fra et kreftforskningsprosjekt, er det tre ting jeg ser etter. Først: Er forskningen publisert? Hvis ja, i hvilket tidsskrift? Publisering i et velkjent tidsskrift betyr at studiedesign, resultater og tolkning har vært gjennom en form for kvalitetskontroll.

forsker,LeneMalerød,lab

Illustrasjonsfoto. Foto: Per Marius Didriksen

Deretter: Hvor er forskningen utført? På kreftområdet foregår mye forskning i laboratorier og på dyremodeller. Vi kan lære av denne forskningen, men vi vet at mekanismer og sammenhenger som fremkommer i kontrollerte former i et laboratorium ikke nødvendigvis lar seg overføre til bruk på mennesker. Og selv når forskning er utført på pasienter kan det være begrenset til selekterte pasientgrupper som gjør det vanskelig overførbart til hele befolkningen.

Sist, men ikke minst: Er resultatene fra forskningen i tråd med andre undersøkelser eller bryter de med etablert forskning? Selvfølgelig skal vi være åpne for forskning som bryter med etablert kunnskap – det er slik fremskritt skapes – men vi skal også være varsomme når det dukker opp forskningsresultater som viser helt nye sammenhenger.  Jeg har tidligere skrevet om forskjellen på statistisk sammenheng og årsakssammenheng, og i all forskning kan også tilfeldigheter spille inn.  For at vi skal kunne gå ut med våre anbefalinger om for eksempel hva som forebygger kreft, baserer vi oss ikke bare på enkeltstudier, men ser flere studier opp mot hverandre.

Så neste gang du leser «oppsiktsvekkende» resultater fra en forskningsstudie kan du ha disse tre kriteriene i bakhodet. Og er du ytterligere interessert så har nettstedet Forskning.no publisert en guide for deg som ønsker å bli en kritisk leser av nyheter om forskning 

La oss også håpe journalister har interesse av temaet. God forskning fortjener gode forskningsformidlere.