Innvandrerkvinner sjekker seg ikke for brystkreft tidsnok. Derfor er dødeligheten altfor høy.

Det å snakke om brystene sine er i noen kulturer en skam. Det er tydelige tabuer knyttet til både kjønnsorganer og bryster. Fordi mange kvinner vegrer seg for å snakke om brystkreft, kommer de for sent til legen. I Tyrkia bruker mange betegnelsen thorax- kreft om brystkreft, fordi de skammer seg over å si at det var brystene som ble rammet. Undersøkelser fra England viser at skam knyttet til bryster, var årsaken til at kvinner fra sør-asiatiske land ikke ville la seg undersøke for kreft.

illustrasjonsfoto

illustrasjonsfoto

Kreftforeningen har lenge hatt et ønske om å samarbeide tettere med minoritetsmiljøene. Vi ønsker å snakke om kreft og ta livet av mytene. For mytene om kreft er mange: Alle som får kreft dør, bare hvite mennesker får kreft, kreft er en straff fra Gud, er noen eksempler. Noen tør ikke si ordet kreft. De er redde for at det i seg selv vil resultere i en kreftsykdom.

Professor og overlege Ida Rashida Bukholm har samlet data fra journalene til innvandrerkvinner fra Pakistan, Sri Lanka og Somalia som ble innlagt for brystkreft ved norske sykehus mellom 2002 og 2009. Tall fra studien viser at dødeligheten blant somaliske kvinner er mer enn dobbelt så høy som hos norske kvinner. Bare i underkant av 10 prosent av innvandrerkvinnene fikk kreften oppdaget ved mammografi, mens andelen for etnisk norske er langt høyere.

For å endre disse dystre tallene har vi i Kreftforeningen ønsket å gi innvandrerbefolkningen informasjon om kreft og vårt arbeid. Derfor har vi laget nettsider på somali og polsk, og holdt 20 informasjonsmøter med innvandrerkvinner og -menn. Vi ser at antallet innvandrere som kontakter Kreftlinjen øker etter slike møter. Det synes vi er veldig positivt. Det har også vært viktig for oss å tilby spesialsykepleiere, sosionomer og jurister på Kreftlinjen som kan svare på både norsk, engelsk, somali og polsk. Antall innvandrer som har kontaktet oss er nesten doblet siden i fjor.

En av våre satsinger i år har vært sosiale ulikheter i helse. Kreftforeningen ønsker å jobbe med alle som har lav inntekt og lav utdannelse. Sosioøkonomiske faktorer (inntekt, utdannelse, yrke) har økende betydning for helsen vår. Det vil vi ta på alvor og jobbe for å gjøre noe med.

Vår rådgivningstjeneste Kreftlinjen er tilgjengelig på flere språk. Du kan snakke med oss på både polsk og somali