Jeg heter Geir Ringvold, er 29 år og kommer fra Nordens Paris, «porten til ishavet», Tromsø. For nøyaktig ett år siden besto jobben min bl.a. av å sitte i en sminkestol, skrive manus og sanger og intervjue b-kjendiser. Jeg gjorde unna de siste forberedelsene som programleder for NRK Supers Påskemorgen.

I dag er jeg aksjonsleder for Kreftforeningens distrikt Nord-Norge. Kontrastene fra programleder til aksjonsleder er svær. Men det finnes én viktig fellesnevner: Entusiasme! Det du holder på med skal tilsynelatende være det morsomste og viktigste som skjer i verden akkurat nå. Det går an å fake, men da bør du være en god skuespiller, ellers blir du gjennomskuet øyeblikkelig. Da mister du enten seere eller bøssebærere. Selv er jeg en relativt dårlig skuespiller, så det å overbevise folk om at en bøsseaksjon er verd å investere timer og dager av fritiden på, simpelthen komme fra hjertet.

Da jeg kom inn i Kreftforeningen i november, var mitt forhold til kreft sikkert det samme som for en hvilken som helst 29 år gammel fyr. En bestefar som døde for 16 år siden, pluss en generell oppfatning av at dette er en finfin sak å støtte. Ikke at dét var manglende motivasjon, men i desember fikk den en ny dimensjon.

Som aksjonsleder går man selvsagt med bøsse selv også.  Ekstra hyggelig er det med klemmer på runden. Her er Geir i hovedgaten i Tromsø. Foto: Morten Wien

Som aksjonsleder går man selvsagt med bøsse selv også.
Ekstra hyggelig er det med klemmer på runden. Her er Geir i hovedgaten i Tromsø. Foto: Morten Wien

Å være aksjonsleder i Nord-Norge innebærer store avstander, og den første turnéen jeg la ut på for å verve bøssebærere til Krafttak mot kreft var et besøk hos fire skoler fordelt på 350 km på én dag. Det var såpeføre, og som evig tidsoptimist var det selvfølgelig bare på håret at jeg rakk fram til de avtalte møtene med russestyrene. Etter tre skoler var jeg inne i en god flyt, og hadde fått litt dreisen på innlegget som skulle forklare hva denne bøsseaksjonen gikk ut på, og hvorfor akkurat de var de utvalgte på sin hjemplass. Dagens siste besøk var på Senja vgs., avd. Finnfjordbotn. Jeg startet som vanlig, håndhilste på styret, før jeg gikk i gang med litt statistikk.

Tre i russestyret har hatt kreft
«Hvem her er i familie med en kreftrammet?». Samtlige ti i styret tok hånda i været. Før jeg rakk å fortsette, var det en som kremtet og spurte beskjedent «Skal vi holde opp hånda når vi selv har hatt kreft?», mens han pekte på seg selv, jenta til høyre og gutten til venstre. Eh… Prøvde han å være morsom? Nei, Ludvik og Eivind hadde gått gjennom tenårene med lymfekreft, mens Weronica hadde hatt kreft i bl.a. blindtarmen, og skulle ha sin siste operasjon nå på nyåret. I PowerPointen min sto det «1 av 3 blir rammet i løpet av livet». I LØPET AV LIVET, ikke før fylte 19 år! Etter dette sjokket gikk det enda kaldere nedover ryggen på  meg da jeg kom på hva neste tekst på skjermen sa… «2 av 3 overlever».

Heldigvis for meg hadde de tre et reflektert forhold til sin sykdomshistorie, og kunne til og med lette stemninga med litt galgenhumor. Vi bestemte oss for at dette var året hvor vi skulle snu Lenvik kommune på hodet, og riste kontantene ut av Finnsnes og omegn. Var det noen som virkelig kunne verdsette forskning på kreft, så var det jo nettopp dem.

Jeg tok med meg historien om trioen på Finnfjordbotn fra Brønnøysund til Kirkenes, og den la igjen det samme inntrykket over alt: «Shit! Dette er ikke bare en sykdom for gamle mennesker…». Det var akkurat som om det ble et tydelig skille i presentasjonen – før og etter historien. Jeg hadde for lengst adoptert innstillingen til de tre, og merket at det smittet.

Ny rekord i nord
Nå som aksjonen er over, kan vi konstatere at distrikt Nord-Norge har hevet rekorden fra 2,1 millioner innsamlede kroner til over 2,8 millioner.

Finnfjordbotn, med Ludvik i spissen har økt sin tidligere bestenotering på 31 000 kr til 115 000 kr. Og de er ennå ikke ferdige!

Ludvik, Eivind og Weronica er i dag helt friske, og har sørget for at jeg aldri vil trenge å spille skuespill om viktigheten av å skaffe penger til forskning gjennom Krafttak mot kreft.

Les mer om Ludvik, Weronica og Eivind på Nrk.no