Kategorier

Sunniva Ihle Steinstad (30) har hatt livmorhalskreft. Hun forteller sin historie i håp om at flere kvinner skal møte opp til regelmessig celleprøve.

Sunniva Ihle Steinstad Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Sunniva Ihle Steinstad Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Etter jeg ble klar over at nesten halvparten av kvinner ikke sjekker seg for underlivskreft, har jeg vært opptatt av å dele min historie. Mitt håp er at denne historien kan bidra til at flere tar den livsviktige celleprøven, hvert tredje år, slik helsemyndighetene anbefaler.

I november 2013 fikk jeg påvist ondartet kreft på livmorhalsen. Heldigvis har jeg en lege som passer på og minnet meg om å ta celleprøve selv om jeg egentlig i fjor ville droppe det. Han kan ha reddet livet mitt.

Jeg har tatt celleprøve regelmessig og derfor hadde ikke kreften utviklet seg lenger enn til første stadium. Med den vissheten har jeg hele veien trodd og håpet at alt skulle gå bra. Noe det også heldigvis har gjort. Jeg har fjernet både livmoren og livmorhalsen. Det betyr at jeg ikke kan få barn. Heldigvis har jeg allerede en nydelig datter på fire år, så det kan jeg leve med, selv om det er trist. For andre som ikke har barn fra før ville dette inngrepet hatt mye større konsekvenser for livet videre.

Livmorhalskreft rammer om lag 300 kvinner årlig og er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år. Den beste måten å forebygge sykdommen på er å oppdage forstadier ved å ta celleprøver fra livmorhalsen. Dessverre er det altfor få kvinner som tar celleprøve i løpet av en treårsperiode. Det henger nok sammen med at det er observert en økning på rundt 30 prosent i antall tilfeller av livmorhalskreft blant kvinner under 40 år de siste årene. Dette viser hvor viktig det er at alle tar celleprøve regelmessig.

Celleprøven tas hos fastlege eller hos gynekolog og blir tatt i forbindelse med en underlivsundersøkelse. Undersøkelsen tar noen få minutter, og kan være forbundet med noe ubehag, men det er en liten kostnad hvis celleprøven avdekker celleforandringer som kan være forstadier til kreft.

Min kreftsak er en solskinnshistorie i motsetning til mange andre historier. Jeg mener det er viktig å vise frem at det kan gå bra, selv om man får en skummel diagnose. Nå er jeg helt kreftfri, og trenger ingen etterbehandling, kun regelmessige kontroller fremover.

Ved å fortelle min historie håper jeg at flere kvinner tar den viktige celleprøven når de får påminnelsen fra Kreftregisteret.

 Les mer om livmorhalskreft, undersøkelse og behandling