Kategorier

I disse OL-tider kommer våre ambisjoner i vinteridrett tydelig frem: Nordmenn vil være på pallen! I mange av idrettene har vi de beste forutsetninger for å få medalje, og noen ganger er det rett og slett det som forventes av de norske utøverne. Det er lett å trekke paralleller til forventet levealder.

Norge har en uttalt målsetning, om å være blant de tre landene i verden som har lengst levealder. Der var vi for 40 år siden, og vi har absolutt forutsetninger for å komme dit igjen. I dag presenterte Helsedirektør Bjørn Guldvog tallene som viser helsetilstanden i den norske befolkningen. Det er mye som er positivt, men i forhold til hovedmålsetningen innfrir ikke Norge. Vi har best levekår i verden, men lever ikke like lenge som folk i land vi sammenligner oss med. Med 81,4 år ligger Norge på 13. plass i forventet levealder, blant annet slått av Sverige, Sveits, Island, Italia og Frankrike.  Behandlingsmulighetene i disse landene og i Norge er relativt like. Gapet forklares langt på vei med at vi ikke er like flinke til å forebygge sykdom.

Det handler om å forebygge tobakksbruk, overvekt, alkoholinntak, lav fysisk aktivitet og dårlig ernæring. I Norge er dette de viktigste faktorene som fører til sykdom og død. Derfor jobber  Kreftforeningen systematisk med forebygging rettet mot hele befolkningen. Samtidig har vi fokus på det nordiske paradokset: Til tross for at levealderen er god, er det betydelige sosiale forskjeller i helse. Hvis vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen, må vi rett og slett gjøre mer for å tette gapet i forventet levealder mellom de som har høy og de som har lav utdanning.

Bilde av grønnsaker

Foto: Beate Sørum ©

I dag vet vi at det er flere med lavere utdanning som røyker, og at de med høyere utdanning er mer fysisk aktive, og har et høyere forbruk av frukt og grønnsaker. Kreftforeningen mener det derfor er viktig å styrke forebygging av tobakksbruk og overvekt. Tobakksbruk er den viktigste enkeltfaktoren når det gjelder kreftrisiko. Det er også godt dokumenterte sammenhenger mellom overvekt og kreft. Heldigvis viser helsedirektørens nye tall at det blir færre dagligrøykere med lav utdanning, men fortsatt er det for store forskjeller.

Så, hvordan skal vi sikre oss en pallplassering i fremtiden? Norge har et mål om å ligge på topp tre i forventet levealder, og har samtidig forpliktet seg internasjonalt til å bidra til å redusere for tidlig død av de ikke-smittsomme sykdommene med 25 % innen 2025. Det foreligger en strategi for hvordan disse målene skal nås. Strategiens virkemidler tydeliggjør hva vi i felleskap kan og bør gjøre. Kreftforeningen står klare til å løfte i dette felleskapet, men etterspør et tydelig lederskap i arbeidet fra regjeringen. Statsråd Bent Høie sa under Helsedebatten i Stortinget at regjeringen står bak strategien om å redusere de ikke-smittsomme sykdommene, og legger den også til grunn i sitt arbeid. Samtidig utrykker statsråden tvil om virkemiddelbruken i strategien. Da må regjeringen bestemme seg for hvordan vi skal nå målsetningene på folkehelseområdet.