Jeg fikk spørsmålet av ei venninne forrige uke. Vi er ofte mer sosiale nå i førjulstida og møtes gjerne over et glass. Juleavslutninger hører jo med, både med studievenner, vennegjenger, naboer, kollegaer og tidligere kollegaer.

Å ta et glass vin i godt selskap før jul er en hyggelig tradisjon for mange. Og for de fleste er av og til greit. Men det er når dette ene glasset ikke betyr bare ett glass men mange fler, at det av ulike grunner er uheldig.

alkoholTidligere i høst lanserte Studentsamskipnaden i Bergen  prosjektet «Lykkepromille» ved studiestart, hvor de oppfordret studentene til å drikke smart. Også overlege og alkoholekspert Merethe Vevelstad ved Folkehelseinstituttet snakket om «lykkepromillen» da hun nylig ga råd om alkohol i julebordstida. Dersom du skal drikke alkohol, så drikk litt, og hold deg til 0,5-1,0 i promille, da vil selvtillit og tilfredshet være den dominerende følelsen.

Men dersom ett glass blir til mange over kort tid kan det fort tippe over til det Vevelstad kaller «ulykke-promille». Eller som studentene i Bergen så enkelt sier det: «En til – enda gøyere? Faktisk ikke».

Det er flere grunner til at ett glass ikke bør bli til mange:

  • For å ta hensyn til barna. Organisasjonen «AV og TIL» lanserte nylig kampanjen «Hvor mange glass tåler barnet ditt» for at voksne skal tenke over hvordan vi forholder oss til alkohol i samvær med barn og unge.
  • For å bevare et godt arbeidsmiljø. Undersøkelser viser at to av ti har opplevd ubehagelige situasjoner fordi kolleger har vært beruset og nesten 40 % har opplevd sjefen sin beruset.  
  • For å redusere risikoen for ulykker, skader og vold. Helsedirektoratets alkoholkampanje «Åpenbart påvirket» gir informasjon om alkoholservering på skjenkesteder og har som mål å øke kunnskapen om alkoholens skadevirkninger.

Det ser også ut til at det er behov for å øke kunnskapen om alkoholens skadevirkninger. I en spørreundersøkelse Kreftforeningen gjennomførte i høst spurte vi hva folk tror øker risikoen for kreft. Ikke overraskende visste de fleste at risikoen øker ved solariumsbruk og tobakk, mens over halvparten ikke hadde kjennskap til at alkohol kan øke risikoen for kreft.

alkohol.vinDet er altså en mangel på kunnskap om dette blant folk. Alkohol er en av de fire store risikofaktorene som står for den eksplosive utviklingen av livsstilsykdommer på verdensbasis. Og som Hege Gjessing i Legeforeningen skriver i Tidsskrift for den Norske legeforening: «Vi har en opplysningsplikt rett og slett fordi vi vet det vi vet».

På bakgrunn av vår kunnskap må vi altså si: Dersom du ønsker å nyte alkohol er det med tanke på kreftrisiko lurt å ha et lavt forbruk. Og hva med å kjenne etter «lykkepromillen» før du vurderer enda et glass?

 

Les mer på Kreftforeningens sine nettsider om alkohol og kreft.