Kategorier

Vi som ser behovet for å øke ressursene i helsevesenet får ofte høre fra offentlige myndigheter og ansvarlige politiker at Norge allerede bruker mest penger på helse i verden. Med andre ord;  vi skal ikke klage, det brukes nok penger som det er i dag. Senest for noen dager siden kunne vi lese i ulike nettaviser at Norge lå på verdenstoppen når det gjelder bruk av penger på helse, kun slått av USA.

Men er dette den hele og fulle sannheten? Er vi blant landene som bruker mest penger på helse? Den siste tiden har flere – både Legeforeningen,  økonomer og opposisjonspolitikere –  stilt kritiske spørsmål til hvordan statistikken brukes, og tallene tolkes. Også Statistisk Sentralbyrå som har ansvaret for statistikken innrømmer klare svakheter i helsetallene som viser Norges topp-posisjon.

Det er spesielt to forhold som må hensynstas når vi ser på statistikken. For det første er det klart at de ulike landene legger ulike utgifter inn i helsestatistikken. For eksempel tar Norge med alle utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie, mens Sverige og Finland ikke gjør det. Da scorer vi naturligvis høyere på helseutgifter enn disse landene.

En annen svært viktig faktor er at lønnsnivået i Norge er meget høyt. Dette gir et stort utslag da en betydelig del av helsekronene går nettopp til lønnsutgifter. Ser vi på helseutgifter som andel av bruttonasjonalprodukt – som til en viss grad tar hensyn til lønnsnivået – ser vi at Norge fra å være på en topp-posisjon, befinner seg nært gjennomsnittet når det gjelder helseutgifter.

Som for mye annen statistikk ligger det ulike forutsetninger og beregninger bak tallene som presenteres. Det gjelder også åpenbart for hvor mye penger vi bruker på helse sammenlignet med andre land. Økonomen Bjarne Jensen fra Høgskolen i Hedmark  konkluderer følgende i rapporten «Helseutgifter i Norge – ressursforbruket sammenlignet med andre land»:

«Norge er en avviker ved at vårt utgiftsnivå er vesentlig lavere enn utgiftsnivået i andre land med høyt inntektsnivå. I stedet for et overforbruk av helseutgifter så indikerer sammenligningene et vesentlig underforbruk. Derfor burde det heller ikke overraske at vi sliter med for høye ventelister på viktige områder, at akuttmottak bygges ned og sentraliseres og at befolkningens misnøye med de offentlige helsetjenester er så store at stadig flere skaffer seg private helseforsikringer eller kjøper sine spesialisthelsetjenester hos private leverandører».

Argumentet om at vi allerede bruker mer penger på helse enn alle andre land, er ikke gyldig når det diskuteres økte satsinger på helse i Norge. Mye kan nok gjøres ved å bedre organiseringen av dagens helsetjenester, men skal vi løse de utfordringene vi står overfor (blant annet beskrevet i myndighetenes nasjonale kreftstrategi 2013-2017 «Sammen – mot kreft») trengs tilførsel av nye økonomiske ressurser til helse. Det kan det ikke herske tvil om.