En rapport fra 2005 viste at Norge kom dårlig ut blant europeiske land på å ta i bruk nye legemidler på kreftområdet (Wilking & Jönsson, 2005). Selv om mye tyder på at vi har forbedret vår plassering, er det ingen tegn på at vi i dag er de meste effektive til å ta i bruk nye godkjente medikamenter. Dette ble blant annet klart i vår da Helsedirektoratet mente at norske kreftpasienter ikke skulle få tilgang til medikamentet «Ipilimumab», samtidig som dette ble tilbudt kreftpasienter i nesten alle andre europeiske land. (Vi har tidligere blogget om tilgangen til dyre kreftmedisiner: Hvordan er det mulig?)

Moderne kreftbehandling dreier seg om mye mer enn medikamentell behandling. Men for kreftpasienter er det stor forskjell mellom tidlig og sen anvendelse av et nytt legemiddel. Det kan bety at man enten får, eller ikke får, optimal behandling, og handler slik sett ofte om forlenget levetid, bedre livskvalitet, og mindre bivirkninger fra behandlingen. For den enkelte pasient kan dette naturlig nok ha uvurderlig betydning.

For å sikre lik og rask tilgang til nye godkjente kreftmedisiner ønsker Kreftforeningen at det etableres et nasjonalt kreftmedisinfond. Tanken er at fondet skal gi offentlige sykehus kostnadsdekning for nye kreftmedisiner over en 2-3 års periode og slik sikre kreftpasienter i Norge lik, og raskere tilgang til ny kreftmedisin. Etablering av et fond vil også gi mulighet til å generere norske data for effekt av nye medikamenter og samle erfaring fra bruken av legemiddelet ved norske sykehus.

I England har de opprettet en lignende ordning med et «Cancer Drugs Fund». Under presentasjon av dette fondet uttalte den daværende britiske helseministeren Paul Burstow følgende: “Kreftpasienter uavhengig av hvor de bor skal ha tilgang til de medikamentene som legen anbefaler, derfor etablerte vi kreftmedisinfondet”.

Vi ønsker at også våre politikere benytter valgkampen til å sette kreftpasientenes behov i sentrum og tar utfordringen for å sikre at norske kreftpasienter får best mulig behandling.