I sommer åpnet «Kairo tobakk og frukt» på Norsk Folkemuseum i Oslo sammen med en tobakkshistorisk utstilling. Små forretninger som Kairo fantes i enhver gatestump i 50-tallets Oslo og tobakk var en naturlig og «ufarlig» del av livet. Selv sosialministeren reklamerte for sigaretter.

Så kom en banebrytende rapport fra den amerikanske helsedirektøren i 1964 som fastslo at lungekreft og hjerte- og karsykdommer har sammenheng med røyking. Rapporten fikk stor oppmerksomhet i Norge. Stortinget ba et utvalg se på tiltak mot røyking, og i 1967 anbefalte de innføring av reklameforbud, helseadvarsler og informasjons- og røykesluttiltak.

I 1973 vedtok Stortinget Tobakksskadeloven med reklameforbud, påbud om helseadvarsler og 16 års aldersgrense. Slik plasserte Norge seg i førersetet i det tobakksforebyggende arbeidet. I tiårene som fulgte, kom endringer i loven som ga oss røykfrie transportmidler og lokaler (med noen unntak) røykfrie serveringssteder, bildeadvarsler og forbud mot synlig oppstilling av tobakk, i tur og orden.

Foto: Steffen Aaland

Foto: Steffen Aaland

Og nye endringer er blitt vedtatt i vår. Fra 1. juli gjelder bestemmelsen som gir barn rett til et røykfritt miljø. Dette er noe vi i Kreftforeningen har arbeidet lenge for, først og fremst for å endre holdninger og atferd blant folk. Normative bestemmelser som denne er ikke uvanlige og finnes blant annet i barneloven. Barns rett til samvær med begge foreldre etter et samlivs-brudd er et eksempel.
En annen endring som Kreftforeningen også har vært pådriver for, gjelder fra neste sommer. Da innføres tobakksfri skoletid for alle elever til og med videregående, og alle områder som tilhører skoler og barnehager, skal være helt tobakksfrie. Fra 2015 innføres en bevillingsordning for å stanse salget av tobakk til mindreårige. Det skal få konsekvenser for forhandlerne å bryte aldersgrensen.

Over 5000 dør i Norge hvert år av sykdommer som skyldes tobakk. Derfor er det avgjørende at målet om et tobakksfritt samfunn nå er tatt inn i tobakksskadeloven. Målet er både å forebygge at nye generasjoner begynner å bruke tobakk, å beskytte barn, unge og resten av befolkningen mot passiv røyking og å legge til rette for at de som ønsker det, får hjelp til å slutte å røyke og snuse. Vi må kunne si at Norge er på rett vei når kun syv prosent av unge i aldersgruppen 16-24 år røykte daglig i 2012, eller cirka 40 000 personer. Som Jonas Gahr Støre sier: «Vi ser nå konturene av en røykfri generasjon».

I sommer besøker vi kanskje Norsk folkemuseum og opplever litt 50-tallsnostalgi i Kairo tobakk & frukt, og tenker på alt det positive som har skjedd siden den gang når vi forlater museet. God sommer!