I dag er en viktig dag for alle som er berørt av kreft: En ny nasjonal kreftstrategi er lagt frem.

Det er en viktig dag for de som har kreft eller har hatt kreft, men også for alle dem som ikke har fått kreft og som kanskje kan unngå å få kreft hvis alt det som står i strategien blir en realitet.

Trenger vi denne strategien? Absolutt!

Kreftforeningen har ønsket å få en ny plan eller strategi etter at den forrige kreftstrategien fra 2006 gikk ut på dato. Det skjer kontinuerlig en enorm utvikling på kreftområdet. Samtidig er det stadig flere som blir rammet av kreft. Vi ble invitert med for å lage den nye strategien. Det er vi glade for! I all beskjedenhet tror jeg at det har gjort den bedre enn den ellers ville ha vært. Og det er viktig at pasient-, bruker-, og frivillighetsstemmen ikke bare får gi innspill, men også får muligheten til reell medbestemmelse så langt det er mulig.

Samarbeidet med HOD om kreftstrategien har vært en balansegang i hvordan det er mulig å samarbeide. Kreftforeningen ønsker ikke å være statens forlengede arm. Departementet må på sin side sette en grense for hvor mye frivillige organisasjoner kan få lov til å bestemme over beslutninger som er det offentliges ansvar. Jeg tror vi har klart den balansegangen. Og kanskje har vi gjennom arbeidet med kreftstrategien vist veien for et mer dynamisk samarbeid mellom offentlige beslutningstagere og frivillige organisasjoner.

Kreftstrategiens fem hovedmål, har bestandig vært helt sentrale mål også for Kreftforeningen:

– Kreftomsorgen skal ta utgangspunktet i pasienten selv
– Gode koordinerte pasientforløp med rask og presis diagnostikk og kort tid til behandling
– Vi skal bli et foregangsland i kreftforebygging
– For at flere skal overleve og flere leve lenger må kapasiteten økes og kompetansen heves, samt at norske kreftpasienter må få bedre tilgang på nye og bedre medisiner og behandlingsmetoder.
– Sist men ikke minst; best mulig livskvalitet både for både kreftpasienter og pårørende.
Les mer om de fem hovedmålene

Det er store forventinger til hva kreftstrategien vil bety for den fremtidige kreftomsorgen.  Å lansere en slik strategi forplikter. Samtidig er det viktig å huske at kreftstrategien ikke opererer i et vakuum: Den nylig fremlagte folkehelsemeldingen har store målsettinger og ambisjoner. Blant annet skal vi fra en 11. plass til topp tre når det gjelder forventet levealder. Vi har også internasjonalt forpliktet oss til å nå WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25% innen 2025.

Helseministeren har dessuten etablert et topplederforum, «HelseOmsorg21» for å fremme forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren.

Alt dette vil gi kreftstrategien drahjelp når den skal iverksettes.

Jeg er glad vi har kommet i mål med den nye kreftstrategien. Kreftforeningen skal være en konstruktiv medspiller for å få den gjennomført, vi skal si ifra når vi mener kursen bør korrigeres, samtidig som vi kombinerer dette med vår rolle som vaktbikkje til det beste for kreftsaken.