Kategorier

Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon, Krafttak mot kreft, er i full gang. Denne gangen til inntekt for økt forskjellsbehandling. Hvordan kan vi mene det?

Kreftbehandling er belastende. Den gir ofte store bivirkninger og senskader som kan prege resten av livet. Operasjoner, strålebehandling, cellegifter, hormonbehandlinger og andre medikamenter. Legene tar i bruk alle våpen de har og kreftsvulstene dør. Men det friske vevet og de friske delene av kroppen kan også få varige skader.

Man regner med at to av tre medikamentbehandlinger som gis er uten effekt på kreftsvulsten. Så lenge én av tre blir bedre, ofte helbredet, er det likevel klart at denne behandlingen må gis. I noen tilfeller er det slik at oddsen for å bli bedre eller bra av et medikament er én til ti. For å redde liv gis også denne medisinen, legene kan ikke annet. Men det betyr at ni av ti pasienter da gjennomgår en ofte svært belastende behandling, uten at de hadde nytte av den. Ingen vet hvem som faktisk trengte behandlingen og hvem som ikke gjorde det, dette er bare beregninger og statistikk. Men vi vet at svært mange pasienter får kreftbehandling som ikke virker eller ikke er nødvendig. Og vi vet at det koster å motta denne behandlingen. Det koster for samfunnet, men det koster særlig for den enkelte personen som i en kortere eller lengre periode blir sykere av selve behandlingen.

Kreftforeningen ønsker selvfølgelig ikke at færre skal få behandling. Det er anstrengelsene for å helbrede som har ført til at to av tre kreftpasienter nå overlever sin sykdom og vi vil fortsatt, og med full styrke, støtte forskning som driver overlevelseskurven oppover.

Foto: Per Sveinung Larsen

Foto: Per Sveinung Larsen

Forskning har lært oss mye om hvorfor ett medikament virker godt for én pasient, mens den er uten virkning for en annen som tilsynelatende har samme sykdom. Vi vet mindre om hvordan vi skal bruke denne kunnskapen til å skille mellom pasientene før de behandles. Men vi ser nye muligheter i moderne teknologi og i nyutviklede medisiner. Tiden er inne for å omsette den teoretiske kunnskapen til bedre verktøy for legene, slik at de kan gjøre mer kvalifiserte behandlingsvalg for sine pasienter. Her trengs det forskning nå.

Kreftforskere i hele verden er opptatt av hvordan man skal kunne utnytte den betydelige kunnskapen om kreftsykdommer og sykdomsmekanismer til å forutsi behandlingseffekt for den enkelte pasient. Det er stort trykk for å utvikle målrettede medisiner som rammer undergrupper av kreftsykdommer helt spesifikt. Det finnes flere på markedet allerede, og for noen undergrupper av kreftsykdommer er de svært effektive. Dette er veien kreftforskning og behandling nå tar. Man vil etter hvert få bedre og rimeligere verktøy for å finne fram til undergruppene av pasienter som har den beste effekten av de ulike behandlingene. Behandlingen for hver enkelt blir mer presis og målrettet, mer skånsom og mer effektiv. Den blir mer forskjellig.

Derfor sier vi ja til forskjellsbehandling. Og tiden for en forskningsinnsats på dette temaet er nå! Norge ligger langt framme innen kreftforskning. Vi har et meget godt Kreftregister. Vi har en liten, oversiktlig befolkning og ett helsevesen for alle. Alt ligger til rette for at norske pasienter skal være blant de første, som får nytte av moderne teknologi og en mer persontilpasset kreftbehandling.

For å nå målet er vi helt avhengige av din støtte. Derfor ber vi deg gi til årets krafttak mot kreft, hvor pengene går til nettopp forskning på personlig tilpasset kreftbehandling. Gi din gave på http://krafttakmotkreft.no, eller send KMK til 2277. Da gir du 80 kroner.