Kategorier

Det er en utbredt myte at kreft først og fremst er en sykdom som rammer eldre mennesker i rike land. Sannheten er at kreft hvert år tar livet av flere mennesker på verdensbasis enn aids, tuberkulose og malaria til sammen. I dag er det verdens kreftdag.

En undersøkelse vi har gjennomført i anledning dagen, viser at nordmenn har god kunnskap om hva kreft er, og hvordan man gjennom livsstilsvalg kan minske risikoen for å få kreft. Men få visste hvor enormt utbredt kreftsykdommer er i global sammenheng, og hvor alvorlig hinder kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer er for samfunnsutviklingen i lavinntektsland.

Mange lever i den tro at kreft hovedsakelig berører mennesker i den rike del av verden, ofte ut fra en oppfatning av at kreft rammer oss fordi vi kan behandle oss friske fra andre sykdommer. Sannheten er en annen. Hele 70 prosent av dødsfallene forekommer i lav- og middelinntektsland, og sykdomsbyrden dreies i stadig større grad mot de fattige land.

I land på det afrikanske kontinentet sør for Sahara er smittsomme sykdommer som aids fortsatt den største årsaken til at folk dør og lider, parallelt med at kroniske sykdommer øker. Mange spør seg derfor om det er riktig å sette inn tiltak for å bekjempe kreft i land der hiv/aids og andre smittsomme sykdommer fortsatt utgjør den viktigste helseutfordringen? Det er et godt spørsmål. Svaret er imidlertid ja, det er det eneste riktige. Både fordi aids, med dagens medisin, i stadig større grad har gått fra å være en akutt, dødelig sykdom til en kronisk sykdom med andre helsebehov enn tidligere, og fordi kombinasjonen av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer utgjør en «dobbelt sykdomsbyrde» som er en stor utfordring for landenes helsesystemer.

Det pågår for tiden et viktig arbeid internasjonalt for å bli enige om hvilke saker som skal prioriteres i det globale utviklingssamarbeidet, også innenfor helse. De siste tiårene har aids, malaria, tuberkulose og særlig mor/barnsykdommer vært prioritert. Grunnet en kombinasjon av endret befolkningssammensetning og effektive tiltak, utgjør disse sykdommene nå en mindre andel enn tidligere, mens ikke-smittsomme sykdommer har økt kraftig.

Om lag 40 prosent av krefttilfellene er relatert til livsstil og kan forebygges, men kunnskap om hvordan tobakksbruk, fysisk inaktivitet og dårlig kosthold kan påvirke helsen negativt, er så godt som fraværende i mange lavinntektsland. Kreftforeningen har lang erfaring gjennom mange år med kreftforebyggende arbeid i Norge. På flere områder er vi blant de landene som har kommet lengst i å innføre lovgivning og endre atferd i samfunnet som gjør at mennesker kan ta velinformerte livsstilsvalg.

Vi mener i likhet med WHO, at det ikke skal være noe konkurranseforhold mellom sykdommer, men at målet må være å tenke helhetlig og gi nødvendig hjelp når sykdom rammer, uavhengig av diagnose.

I år er verdens kreftdag viet myter om kreft. Her i Norge er det betimelig å bruke dagen til å avkrefte myten om kreft som en sykdom som rammer rike land, og løfte frem det store helseproblemet kreftsykdommer utgjør i en global sammenheng.

Norsk bistandspolitikk må ta på alvor hvilken stor negativ betydning kreft har når det gjelder global utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Kreft er en dødelig sykdom, men i Norge i dag overlever nesten sju av ti. Vi må gjennom våre bistandsmidler sette flere land i stand til å møte kreftutfordringen.