Kreftforeningen har sammen med Barns Beste (et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende) hatt et seminar om barn som omsorgsgivere.

Saul Becker (professor i sosialt arbeid/sosialpolitikk) fortalte om hvordan barn i Storbritannia må ta seg av foreldre som blir syke. De må gjøre alt fra husarbeid til omfattende pleie og sykepleie.  Han var tydelig på å skille mellom oppgaver som alle barn må gjøre og oppgaver som oppleves som spesielt tyngende. Det er særlig disse tyngende omsorgsoppgavene som har konsekvenser for barn, for deres mulighet til å være barn og ha et fullverdig liv, sier Becker.  Dette kan for eksempel være å ha ansvar for medisin, at mor eller far kommer seg på toalettet, intimpleie, at de får i seg nok mat og psykisk støtte.

illustrasjonsfoto

Saul Becker mener samfunnet har et ansvar for at slike barn får nødvendig hjelp. De må sette inn nødvendige støttetiltak som ikke bare støtter pasienter, men også familier i sykdom og krise. Konsekvensene av manglende støtte, kan bli frafall fra skolen, ensomhet eller problemer ved overgang til å bli voksen.

Becker lurte på om vi i Norge også har barn som må gjøre slike oppgaver. Kreftforeningen vet at svaret er ja.  Vi har dessverre eksempler på at når barna har vært hjemme, kunne mor være hjemme – fordi barna kunne ha ansvar for medisinering og å ta kontakt med lege.  Kreftforeningen mener at et slikt ansvar er for stort. I andre tilfeller må barna ta ansvar for mindre søsken, for handling og for at familien går rundt.  Det er stor forskjell på å ha plikter og å ha hele ansvaret. Familien må få så god støtte fra det offentlige, at barn får være barn.  Det er viktig at hjelpeapparatet ikke bare ser den syke, men hele familien. Men vi har heldigvis også sett andre eksempler der familien har fått god hjelp gjennom brukerrettet personlig assistanse. Hvorfor får noen et slikt tilbud og ikke andre?

Barn og tyngende omsorgsoppgaver er blitt satt på dagsorden når det gjelder psykisk helse. Uansett hvilken sykdom foreldrene har, må barn og deres rolle i familien bli sett og vurdert. Barnekonvensjonen understøtter dette.

Vi trenger imidlertid mer kunnskap og flere eksempler på situasjoner der barn av kreftsyke foreldre har store ansvarsoppgaver. Har du en historie du vil dele med oss, enten som forelder eller barn? Ta gjerne kontakt med oss:  randi.varholm@kreftforeningen.no  Din historie kan være et viktig bidrag til hvordan  Kreftforeningen kan arbeide mer med problemstilling sammen med Barns Beste.

Mer om Barns Beste og barn som pårørende