Kategorier

Det er masse penger det! Og de overrekkes i dag til 115 kreftforskere ved 10 ulike forskningsinstitusjoner over hele landet. Dette er min lykkedag på jobben, og jeg tror det er det samme for mange av forskerne som mottar pengene.

Takket være givergleden til alle dere rundt omkring i vårt langstrakte land kan vi i Kreftforeningen gi disse pengene videre til mange gode forskningsprosjekter. For at kreft skal kunne forebygges, diagnostiseres tidlig og gis den beste behandlingen trenger vi god kreftforskning. Det er stadig flere som overlever kreft, men vi ønsker at dette skal gjelde enda flere. Og ikke minst ønsker vi at færre skal få kreft.

Hvert år gir vi derfor nærmere halvparten av pengene vi har samlet inn fra dere videre til kreftforskerne. Dette skjer etter en søknads- og evalueringsrunde, slik at vi vet at pengene går til de beste forskningsprosjektene. Til de vi tror vil gi mest effekt for oss som kan bli rammet av kreft eller som allerede er det.

Nedenfor kan du lese om fire forskningsprosjekter som jeg synes er spennende. Jeg er sikker på at de alle vil bringe lovende resultater som fører kreftforskningen noen steg videre. For det er en lang vei å gå, men hvert steg teller. Og slik kommer vi stadig nærmere målet.

Lurer du på hvem de andre 111 forskerne som mottar forskningsmidler i år er og hvilke forskingsprosjekt de har kan du se på den fullstendige tildelingslisten. En oversikt over alle de flerårige prosjektene vi støtter finner du i prosjektbiblioteket vårt.

Det er bidrag fra det norske folk som gjør det mulig for oss å gi penger til forskning. Vil du også støtte kreftforskningen?

 

Her er fire forskningsprosjekter som får støtte i år

Elisabete Weiderpass,Foto: Jan Ivar Martinsen, Kreftregisteret

Foto: Jan Ivar Martinsen, Kreftregisteret

Elisabete Weiderpass, professor II ved Universitetet i Tromsø og seniorforsker ved Kreftregisteret“Fysisk aktivitet og overlevelse av kreft hos kvinner”

– Stadig flere overlever kreft og vi ønsker å finne mer ut av hvordan fysisk aktivitet påvirker kreftoverlevelsen, sier Elisabete Weiderpass.Weiderpass jobber med “Kvinner og kreft” studien som ser på sammenhenger mellom livsstilsfaktorer og kreft hos kvinner mellom 30 og 70 år i løpet av en tidsperiode på 20 år. Nå skal det undersøkes hvordan fysisk aktivitet både før og etter en kreftdiagnose har påvirket kreftoverlevelsen. Fysisk aktivitet har vist seg å øke overlevelsen for kvinner med brystkreft.

– Vi håper nå å kunne påvise det samme for kvinner med tykktarmskreft, lungekreft og underlivskreft, sier Weiderpass.

Aage Haugen, Foto: STAMI

Foto: STAMI

Aage Haugen, forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)“Gener som påvirker utviklingen av lungekreft”

– Lungekreft er en av de vanligste kreftformene og den kreftformen som flest dør av, sier Aage Haugen.Både røyking og ulike miljøfaktorer kan føre til lungekreft. Haugen forsker på hvilke mekanismer i cellene som fører til denne kreftutvikling. Videre utføres store genetiske analyser for å finne ut hvilke gener som gir høyrere risiko for å utvikle lungekreft enn andre.

– På sikt håper vi at våre resultater får betydning for å identifisere hvilke personer som har økt kreftrisiko slik at forebyggende tiltak kan iverksettes, sier Haugen.

Terje Espevik, Foto: Geir Mogen, NTNU

Foto: Geir Mogen, NTNU

Terje Espevik, professor ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU)”Molekylære mekanismer for aktivering av immunforsvaret”

– Immunforsvaret vårt og betennelser er som et tveegget sverd i forhold til kreftutvikling, sier Terje Espevik.I noen tilfeller vil en betennelse føre til ødeleggelse av kreftcellene. I andre tilfeller vil en betennelse stimulere til vekst av kreftcellene. Espevik forsker på aktivering av en gruppe molekyler som heter Toll-lignende reseptorer (TLR) som er svært viktige i betennelsesreaksjoner i kroppen.

– Vår forskning på TLR og hvilke mekanismer i betennelsesreaksjonen som bidrar til kreftutvikling vil være kunnskap som kan bekjempe kreft i fremtiden, sier Espevik.

Heidi Kiil Blomhoff, Foto: Gunnar F. Lothe, UiO

Foto: Gunnar F. Lothe, UiO

Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo”Regulering av DNA- skaderesponser i utvikling og behandling av kreft”

– Da kreftutvikling skyldes DNA-skader, og behandling som stråling og cellegift forårsaker DNA-skader, er det svært viktig å forstå responsen som oppstår i kroppen ved disse skadene, sier Heidi Kiil Blomhoff.Proteinet p53 er en nøkkelkomponent i DNA-skaderesponser. p53 beskytter vanligvis mot kreft, men hos mer enn 50 prosent av kreftpasientene er dette proteinet mutert. Blomhoff forsker på reguleringen av p53.

– Vi bruker akutt lymfatisk leukemi hos barn som modellsystem, men våre forskningsresultater vil også kunne ha betydning for andre kreftformer, sier Blomhoff.