Kategorier

Pårørende til kreftpasienter gjør en viktig innsats. I en undersøkelse gjennomført av Kreftforeningen og pasientforeningene svarte 95 % av 2800 at familiens bidrag har vært viktig i den rehabiliteringsprosessen de har vært gjennom. En stor andel peker også på venner som viktige i denne prosessen. Det er flott at så mange har nettverk og noen som stiller opp for seg. Og synd for de som ikke har det.

Det er likevel ingen enkel jobb å være pårørende.  Forskning har vist at når en kreftdiagnose er stilt blir kravene til tilpasning usedvanlig store, også for den pårørende, som ofte den som må ta vare på den syke. Mange pårørende sørger for kontakten med helsevesenet og det offentlige hjelpeapparatet, både gjennom at de kan ha direkte ansvar for pasienten (som foreldre) eller at de har store støtte- og oppfølgingsfunksjoner. Det er særlig pårørende som er dobbeltarbeidende med ansvar for jobb, barn, hushold og de som er omsorgsgivere overfor kreftpasienter i livets sluttfase som er blant de mest sårbare. Ikke så rart da, at pårørende utsettes for store praktiske, følelsesmessige, og i blant økonomiske belastninger.

Foto: Scanpix Creative

Mange pårørende tar kontakt med oss i Kreftforeningen – en del er slitne og fortvilet. Mange er usikre på hvordan det vil gå med den de er glad i. En del av de pårørende stiller opp for den som er syk, men har kanskje ingen som stiller opp for seg selv.  Noen pårørende opplever også at de får lite informasjon eller støtte fra helsevesenet eller kommunen. For den pårørende kan det være lurt å være bevisst på å skaffe seg pusterom til egne aktiviteter, å kunne be om avlastning enten fra familie og venner eller fra kommunens hjelpeapparat.

Kreftforeningen synes det var gledelig at det ble satt ned et utvalg som skulle se på pårørendeomsorgen. Flere av forslagene i NOU 2011:17 «Når sant skal sies om pårørendeomsorg – Fra usynlig til verdsatt og inkludert» var gode. Vi ser det som svært positivt at utvalget har valgt å vektlegge at pårørende skal få god oppfølging og veiledning fra kommunen.

«Pårørendesenteret» i Rogaland er også et godt eksempel på pårørendestøtte. Her får pårørende hjelp til å mestre situasjonen. Senteret er et samarbeid mellom Helse Stavanger og Stavanger kommune. Flere kommuner og helseforetak skulle hatt slike sentre.

Pårørende ønsker ofte fri fra jobben med lønn. En mulighet kan være å be om velferdspermisjon fra arbeidsgiver. Mange  arbeidsgivere er ofte villig til å tilpasse arbeidssituasjonen  i en vanskelig situasjon. I livets sluttfase er det mulig å få 60 dager pleiepenger for nærmeste pårørende.  I dag er regelverket slik at du selv må ha blitt syk som følge av belastningene, og da får du gjerne en psykisk diagnose, noe mange føler seg ubekvem med. Videre finnes det en ordning med pleiepenger i livets siste fase, som kan være aktuell for de som pleier sine pårørende. En annen ordning som kan avlaste  pasienter med omfattende hjelpebehov og i alvorlige situasjoner, ofte barnefamilier, er ordningen personlig brukerstyrt assistanse, der det er mulig å få hjelp til praktiske formål. Mange frivillige tilbyr også tjenester som kan være til hjelp. Mer om hvilken hjelp som finnes: Praktisk hjelp

Kreftforeningen er opptatt av at den nye kreftstrategien også omfatter pårørende. Vi har fortsatt mye å jobbe med før pårørende føler seg verdsatt og inkudert. Men vi er på vei og arbeider videre med saken.

Kjenner noen som har kreft eller som er pårørende kan du da spørre om det er noe du kan bidra med? Noen kreftrammede har fått venner til f eks å bytte på å lage middag eller å hente eller levere barn.

Ta gjerne kontakt med Kreftlinjen hvis du er pårørende og trenger noen å snakke med. Vi tilbyr også Treffpunkt for unge pårørende i hele landet mellom 6 og 16 år.