Det har vært mye oppmerksomhet rundt nye kreftbehandlinger og spesielt om hva disse vil koste. Nå nylig, i Dagens Medisin, beskrives tre nye medisiner til behandling av ulike kreftformer. Medisiner i hundretusenkronersklassen.

Jeg skal ikke skrive om kreftmedisin, for det kan jeg ikke noe om. Men jeg vil mene noe om prissetting av menneskeliv. 

Menneskeliv kan i utgangspunktet ikke prissettes. Jeg vet at helsevesenet gjør dette, og at det er helt nødvendig for å kunne prioritere. Jeg vet også at det må foretas prissetting slik at behandlingsbehov kan synliggjøres, og finansieres.

 Hvis jeg blir syk, hva er prisen på min behandling? Hvis et av mine barn blir syke, hvordan ville jeg kjempe for å få gjennomført behandling, koste hva det koste ville? Jeg mener dette er spørsmål vi må stille oss selv hele tiden. Særlig vi som jobber med helse på en eller annen måte. Det er en stor forskjell i hva det gjør med oss å argumentere for en behandling eller en prioritering hvis vi ikke er følelsesmessig involvert, og hva det gjør med oss når vi er det.

Jeg er meg selv nærmest, og det tror jeg gjelder de fleste av oss.

En reportasje på nrk1 nylig, om en barnehage i Sarpsborg, understreker et annet aspekt ved økonomiske prioriteringer:

Barnehagen hadde spart penger til å bygge svømmebasseng/badeland. Den første barnehagen med dette tilbudet så vidt vi vet. Lederen i barnehagens styre begrunner prioriteringen med at hvis kun ETT barn unngår drukningsdøden gjennom å ha lekt seg til ferdigheter i barnehagens basseng, er det verdt alle pengene flere ganger.

Og jeg er hjertens enig i det.

Kan dette overføres til kostbar kreftmedisin som må prioriteres mellom pasienter?

Kanskje.  Men en ting er helt sikkert. Jeg vet at jeg uansett ville kjempet med nebb og klør hvis det var meg det gjaldt. Eller noen som står meg nær.

Vi skal ikke være så redde for å kjenne på dette når debatten pågår.

Det er alltid et liv det er snakk om når det debatteres om behandling og prioriteringer. Om dette livet er i begynnelsen, midten eller slutten; vel,  jeg vet ikke hvor mye det skal bety. Det er mange som rammes uansett.

Og hvis en kostbar medisin kan redde én, eller forlenge livet til en annen, er det mange som blir berørt.

Det er god helseøkonomi på lengre sikt.