Denne uka er det Tora Berger sin tur. Hun står frem med sin kreftsykdom, og avslører at hun fikk diagnosen føflekkreft rett før OL i Vancouver. Hun har ventet en stund med å fortelle om det. Landslagslegen har uttrykt behov for større åpenhet blant våre toppidrettsutøvere som sliter med alvorlig sykdom.

Akkurat det har jeg en mening om.

Petter Wallace, kjent fra NRK og produksjon av bl.a Himmelblå, Kodenavn Hunter m.fl, har nettopp kommet ut med en bok om sin angst. I denne boka skriver han at det viktigste grepet han har gjort, har vært å invitere andre inn til sin verden. Sin lidelse. De som ikke takler det, får lov til det. Men han trenger ikke ta ansvar for dem. Han har nok med ansvar for seg selv. OG han ventet til han selv var klar.

Å invitere andre inn er ikke det samme som å ”stå frem” med sin sykdom. Noen gjør det, og takk til dem for det. De viser kreften et ansikt, og viser vei for andre. De viser at det nytter å kjempe. De viser at det er menneskelig å føle frykt for døden. Dette er noe vi andre trenger. Det skaper håp.

Men ikke alle skal stå frem. Vi må ikke komme dit hen at det ligger et forventningspress med å fortelle alle om seg selv. Ofte skal vi beholde tanker for oss selv. Vi skal la de herje i kroppen, snu og vende på dem. Kanskje de skal deles – men de skal modnes litt først.
Du skal fortelle det du vil – og du skal vente til du er klar for det.
Det er du som bestemmer.

Kreftforeningen har et balansert forhold til åpenhet. Vi ønsker selvfølgelig at noen forteller sin historie, fordi vi vet at det skaper håp hos andre. Men vi vet også at mange må betale dyrt for en åpenhet de ikke var klar for enda. Jeg har ofte fått spørsmål fra pasienter og pårørende jeg har snakket med om hva de burde fortelle, og til hvem de burde fortelle det. Akkurat det har jeg aldri hatt svar på. Mitt svar har alltid vært det samme: Si det du vil, men vent til du er klar.

Jeg tror de fleste kjenner når de er klare for akkurat det.
Kanskje er Tora Berger klar nå. Men hun var ikke klar under OL i Vancouver. Så da sa hun heller ingenting. Det koster å stå frem i media. Kanskje hun først nå er i stand til å takle det. For prisen må hun betale helt selv.

Din historie er viktig for oss. Men vi vil ikke ha den før du er klar til å fortelle.
Er du i tvil, så spør.

Kontakt Kreftforeningen på 800 57338 (800KREFT)