Dette debattinnlegget fra Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel stod på trykk i VG, 9. februar 2012. Innlegget er svar på Bent Høies debattinnlegg i VG 3. februar: “Kampen mot røykerne”.  

Av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

Lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité Bent Høie mener barn bør slippe passiv røyking, men ikke på bekostning av privatlivets fred. Hvordan tenker han at det skal skje når fortsatt 100 000 barn utsettes for passiv røyking daglig i Norge? Dette skjer ikke først og fremst i offentlige rom.

Ingen gruppe i samfunnet er så utsatt for passiv røyking som barn i hjem eller i biler der det røykes. Det er de yngste barna som eksponeres mest, og barn i lavere sosioøkonomiske grupper utsettes mye mer enn andre barn. Det bidrar til sosiale helseforskjeller tidlig i livet. Vi minner om hva det er barna utsettes for: økt risiko for krybbedød, luftveissykdommer, lungesykdommer, hjerte- og karsykdommer og kreft senere i livet. Barn av foreldre som røyker, begynner også langt oftere å røyke selv.

Å beskytte barn mot passiv røyking høres bra ut i teorien, skriver Høie i VG 3. februar. Et konkret forslag i tobakksskadeloven som er på høring, lyder slik: Barn har rett til et røykfritt miljø. Den som er ansvarlig for barn skal medvirke til at denne retten blir oppfylt”. Bestemmelsen skal verken straffebelegges eller følges av et tilsynsapparat, i følge departementet. Island har innført en slik generell bestemmelse, og det bør Norge også gjøre. Den vil først og fremst bidra til å endre holdninger og atferd blant folk. Såkalte normative bestemmelser er ikke uvanlige og finnes blant annet i barneloven. Et eksempel er barns rett til samvær med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Et annet er at barneloven pålegger foreldre å gi barnet omsorg og omtanke.

En langsiktig visjon
Det tobakksfrie samfunnet er visjonen. Sannsynligvis vil eller klarer ikke alle å slutte å røyke. Men hovedmål én er at barn og unge vokser opp uten å bli tobakksbrukere, noe lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité sikkert er enig i. På sikt vil det bli sånn at ingen røyker og vi får et tobakksfritt samfunn.

De som jobber med barn og unge, har et særskilt ansvar som rollemodeller. Det er helt riktig. Det er ikke snakk om yrkesforbud for røykere eller snusavhengige, men at ansatte lar vær å bruke tobakk i betalt arbeidstid. En forutsetning er at arbeidsgiver legger til rette for at nikotinavhengige gis hjelp til å slutte eller til å håndtere nikotinsuget. Det vil sikkert bli tøft for noen i en overgangsperiode. Det var nok også tøft da askebegrene forsvant fra læreværelsene og møterommene, men det er det kanskje ikke så mange som husker lenger. Vi trenger politikere som tør å ta i bruk virkemidler som har dokumentert effekt og anbefales av blant annet WHO.