Jeg ruslet rundt og snakket med kreftforskere på Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet i går.

Jeg vet jo de er gode…
jeg vet de er dedikerte…
jeg vet trykket er høyt…
og jeg vet at de bemerker seg internasjonalt.

Nå fikk jeg nye bekreftelser.

Martha Chekenya Engen har tidligere fått støtte av Kreftforeningen til sin forskning. Foto: Helge Skodvin

Det finnes et senter for Fremragende Forskning (SFF) i Norge, utpekt av forskningsrådet, som vier seg til kreft alene. De holder i hovedsak til på Radiumhospitalet. Senteret har konkurrert om denne prestisjetunge betegnelsen i selskap med mange av våre beste, og er blitt grundig evaluert av fageksperter i andre forskningstunge land før de slapp gjennom nåløyet. Dette skjedde i 2007. Nå har de vært evaluert og grillet igjen for å se om de fortjener fortsatt tittel og økonomisk støtte. Ut kommer de med fornyet og styrket tillit – og beste karakter: ”Exceptionally good” (igjen vurdert utenfor Norge).

Leder av SFF’et, prof. Harald Stenmark, ble også nettopp valgt inn som medlem i det svært prestisjetunge The European Academy of Cancer Sciences. Akademiet omfatter et selektert knippe av de mest betydningsfulle kreftforskere i Europa. Gruppen skal sammen gi råd om prioriteringer til nasjonale myndigheter, så vel som til europeiske og globale aktører. Vi (Norge) har allerede to medlemmer i rådet (prof. Anne Lise Børresen-Dale og prof. Sophie Fosså, begge fra Radiumhospitalet)!

Dette er gledelig for Kreftforeningen, som har gitt – og gir – betydelig støtte til forskerne som her fremheves.

Og så gir det litt grunn til stolthet på vegne av vår nasjon som det gjør når idrettsutøvere gjør det bra for landet vårt!

Sist, men ikke minst, gir det litt grunn til optimisme og håp for alle oss som drømmer om at vi i Norge skal ligge i forkant, og at kreft skal bli en sykdom som vi kureres for – eller lever lenge og godt med…