Kategorier

”Hvorfor snakker dere ikke om sex?”

Et rett ut spørsmål til meg fra en deltaker på et livslystkurs i Kreftforeningens regi.  Vi hadde nettopp snakket om våre grunnleggende behov som mat, søvn, aktivitet og sosialt samvær.

Så kommer spørsmålet hennes.

Illustrasjonsbilde

Hun ville så gjerne ha tilbake sin seksualitet slik den var tidligere. Men hun var kommet i situasjon hvor det var blitt for vanskelig. Hun våget ikke helt å ta det opp med sin partner. Hun våget ikke å åpne opp for en seksualitet med et annerledes innhold. Og hun var redd hun gikk glipp av gode opplevelser.

For henne var seksuelle opplevelser vel så viktig som vakre soloppganger eller fuglesang i skogen om våren.

Jeg ble utfordret på kurset av denne kvinnen, og hun har helt rett.

Å møte så mange pasienter og pårørende som vi gjør medfører et ansvar for å videreformidle både det som er bra og det som ikke er bra. Og vi snakker nesten aldri om sex selv om de fleste av oss er opptatt av det, og det er en viktig del av oss. Som mat. Og søvn. Og sosiale aktiviteter.

Når de fysiske forutsetningene endres, blir mye annerledes. Men det blir bare annerledes. Det behøver ikke bli borte.

Hvordan lete etter tenning med nye øyne og ”ny kropp”? Kanskje litt rådgivning på hvordan snakke sammen om kreft og seksualitet? Å tørre å si hvordan jeg vil ha det for å oppnå nytelse? Kanskje må jeg våge noe nytt for å få de samme opplevelsene? Kanskje trengs det hjelpemidler?

Det vanskeligste steget er ofte det første. Å kaste seg ut på et område som ikke har vært snakket om på denne måten før. Sette ord på det som er vanskelig. Sette ord på de brutte forventninger. Sette ord på lysten.

Det er fortsatt tabubelagt å snakke om sex når man er syk.
Det er på tide å gjøre noe med det.

Les mer om kreft og seksualitet