Vi presenterer gjesteblogger Dag Terje Solvang. Han er leder av prosjektgruppen Innen 48 timer. Les mer om hva stiftelsen jobber med, og deres reaksjoner på den nye tidsfristen for kreftbehandling.

INNEN 48 TIMER er et initiativ tatt av stiftelsen Kirsten Wilbergs Minnefond. Målsettingen er å få innført en garanti som gjør at ingen må vente mer enn 48 timer fra lege har fattet mistanke om kreft til videre plan for diagnose er lagt. Mistanken defineres der hvor fastlege eller annet autorisert helsepersonell møter symptomer som kan være forårsaket av kreft.

Kampanjen INNEN 48 TIMER ble offisielt åpnet med et folkemøte i Sandnes kulturhus 17. mars i år, der diagnostikk var hovedtema. Blant deltakerne var ledende eksperter på kreftbehandling i Norge, samt sentrale helsepolitikere og administratorer. I dag ledes aksjonen av et styre hvor blant andre Kreftforeningen og Legeforeningen er med. Det er vi svært stolte av.

Norske myndigheter nekter å gi ut informasjon om forventede ventetider ved kreftbehandling. Verken ventetid ved diagnostikk eller ved videre behandling. Det som publiseres er flere år gammel informasjon knyttet til historiske ventetider. Dette hjelper ikke dem som rammes. Pasientombud rundt om i landet har engasjert seg, men så langt uten suksess.

Danske myndigheter gav i 2007 en ventetidsgaranti til alle danske borgere. Ved mistanke om kreft skal videre undersøkelser være påbegynt senest innen 48 timer. I en situasjon der helsepersonell eller du selv har en gryende mistanke om at noe er galt er et raskt svar avgjørende for videre behandling og livskvalitet. Uker og måneder med ventetid og uvisshet gir mange negative effekter. I tillegg til at flere blir arbeidsufør i ”ventetiden” kan også kreftsykdommen ha spredt seg slik at en behandling blir mer krevende enn den kunne ha blitt.

INNEN 48 TIMER ønsker å påvirke myndighetene til å vedta en tilsvarende garanti i Norge. Danmark innførte sin garanti for ventetid i et ”pakkeforløp” som beskriver prosessen ved kreftmistanke. Behandlingsforløpet er ulikt for ulike former for kreft, men garantiene er vedtatte og det enkelte sykehus måles mot disse. Det er for tidlig å måle suksess, men nyere forskning som har sammenlignet flere land viser at Danmark har en vesentlig forbedring siden innføringen av garantien.

Regjeringen lanserte for få dager siden tre garantier innen kreftbehandlingen i Norge; 5 virkedager er tiden spesialisthelsetjenesten har på seg til å vurdere henvisning fra fastlege. 10 virkedager er tiden det skal ta før utredningen skal starte og 20 virkedager er tiden det skal ta før behandlingen startes.

Illustrasjonsfoto. Foto: nyebilder.no

Dette høres svært bra ut, og vi ble nesten klar for å feire at vi hadde klart å få et gjennombrudd. Men så kom forvirringen. Var det 5 pluss 10 pluss 20, eller var det 20 virkedager totalt – delt opp i tre etapper? Dersom det viser seg at planen lanserer en 35 virkedagers frist – er det dessverre ikke godt nok. Tiden fra begrunnet mistanke er fattet til videre diagnostisering startes er kritisk for mange kreftformer. Derfor er rask diagnose det som bør være det aller viktigste fokusområdet for norske helsepolitikere.

Planen inneholder også et punkt knyttet til at avvik fra garantien bør dokumenteres i pasientens journal. Men er ordet ”bør” sterkt nok? Vi mener at dersom det skal være en garanti ”skal” avvik journalføres. Uten at dette gjøres kan vi heller ikke måle resultatene.

Slik planen ble presentert er det ikke satt av midler for gjennomføringen. Det er slettes ikke sikkert at en slik kreftreform vil bli særlig dyr, men noe vil den koste. Det vil kreve en omorganisering på hvert enkelt sykehus for å få dette til – og enhver omstilling krever ressurser.

Opposisjonen har vært kritiske. Helsedirektoratet har sendt et brev på vegne av flere kreftleger. Flere sykehus har vært ute i pressen og etterlyst midler til omstillingen og omprioriteringen dette skaper. Statsråden forholder seg rolig og svarer at dette skal organiseres ved det enkelte sykehus, og løses innenfor dagens rammer.

Vi i INNEN 48 TIMER er skuffet over at planen ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg at tiden det tar mellom begrunnet mistanke fattes og diagnose er stilt er kritisk. Det enkelte behandlingsforløp vil være ulikt fra kreftform til kreftform, men behovet for rask diagnose er likt hos alle. Om lag halvparten av alle som får kreft har udefinerbare symptomer som krever ulike tester og undersøkelse av flere spesialister for å stille rett diagnose. Derfor er det viktig å samle tverrfaglig kompetanse et sted slik at ikke pasienten blir taperen gjennom manglende koordinering mellom fagområdene. Opprettelse av egne diagnosesentre er en realistisk måte å sikre en effektiv gjennomføring av diagnostiseringen på – uten å belaste spesialisthelsetjenesten med flere oppgaver enn i dag. Slike sentre er en helt vesentlig del av den danske modellen som vi foreløpig savner i regjeringens plan.

Fastlegene er også en svært viktig aktør i arbeidet med å stille rask diagnose. Derfor må fastlegene gis bedre veiledning i hva som gir berettiget mistanke og kvalifiserer til bruk av et diagnosesenter. Mange fastleger møter sjelden kreft, og symptomer kan variere og være komplekse. Likevel er det en del fellesnevnere og vi mener disse bør gjøres tilgjengelig for alle fastleger i Norge.

INNEN 48 TIMER er svært glade for at vårt initiativ har klart å skape så stort engasjement som det har, og samtidig fått kreftsaken så høyt opp på dagsorden, men vi vil fortsatt jobbe for at den danske modellen innføres i Norge. Vi vil fortsette å kjempe for opprettelse av diagnosesenter, og vi vil jobbe for at kriterier for begrunnet mistanke utvikles og gis til alle i primærhelsetjenesten i Norge.

Mindretallet i Helse- og omsorgskomiteen avga merknad om støtte til INNEN 48 TIMER i behandlingen av ny Nasjonal Helseplan denne våren. Vi takker for det store engasjementet saken har fått – og håper flere blir med. Følg oss på  www.Facebook.com/innen48timer eller på www.innen48timer.no

Les mer om Kreftforeningens oppfølging av tidsfristen for kreftbehandling.