Oppslaget om Nøkkelhullet i Aftenposten i dag bidrar til å så grunnløs tvil og usikkerhet om ordningen i befolkningen.

Kreftforeningen er opptatt av at befolkningen skal ha et sunt og variert kosthold fordi det kan bidra til at færre får kreft. Et sunt kosthold vil også bidra til at færre utvikler overvekt, som er en selvstendig risikofaktor for enkelte kreftformer.

Å endre vaner og atferd er ikke enkelt. Det er summen av flere tiltak, kombinasjonen av opplysning og informasjon med strukturelle tiltak, som vil ha størst effekt.

Nøkkelhullet er et strukturelt tiltak som skal gjøre det enklere for folk å velge de sunne alternativene innenfor en matvaregruppe. Det er strenge og felles nordiske kriterier, for henholdsvis innhold av fett, salt, sukker og fiber, som ligger til grunn for at en matvare skal få nøkkelhullsmerke.

Professor Birger Svihus, som uttaler seg i dagens Aftenposten, mener at merket skaper forvirring. Han bidrar ikke akkurat til det motsatte med sine uttalelser.

Illustrasjonsfoto

Forskere, inkludert Svihus, er enige om at kostholdet i befolkningen bør inneholde mer fiber, og mindre sukker og salt. Når det gjelder fett, er det særlig behovet for å begrense inntaket av mettet fett som står i fokus.

Dette er nettopp hva Nøkkelhullet handler om!

Vi har nylig gjennomført en meningsmåling blant unge mennesker i alderen 15-24 år. 98% av de spurte kjenner til Nøkkelhullet og 90% vet hva det står for – nemlig et sunnere alternativ. Det viser at de unge har skjønt hva dette er for noe! 

Nøkkelhullet kan imidlertid ikke erstatte folkeopplysning. For å holde stabil kroppsvekt, må energiinntaket ikke overstige energiforbruket. Dette sier Nøkkelhullet ikke noe om, og dette kunne vi ønsket oss tydeligere og mer informasjon om.

Uansett, velger vi den nøkkelhullsmerkede matvaren innenfor en matvaregruppe, gjør vi et godt valg for helsen vår.

Les tidligere blogginnlegg: Nøkkelen til enklere valg