Vi hører på radio og leser i avisen om dårlig sykehusøkonomi. Oslo universitetssykehus (OUS) må spare 50 mill. kr i måneden resten av året. Sykehuset skal kutte stillinger der det går minst ut over pasientbehandling. Dette er en forståelig tilnærming til den krevende oppgaven det er å spare penger midt i en enorm omstilling (sammenslåing). Omstilling koster penger, og sparingen skal ikke gå ut over pasientene. I dag.

Oslo universitetssykehus leverer godt over halvparten av all medisinsk forskning i Norge. For kreftforskning er det enda skjevere – på grunn av Radiumhospitalet (som er en del av OUS) kommer en relativt sett enda større andel av helseforetakenes kreftforskning fra OUS. Hva vil skje med forskningen ved et sykehus som sliter til de grader med økonomien? Forskningen bringer ingen penger i kassen til sykehusene – den fører til nye behandlingsmuligheter (og potensielt nye kostnader).

Illustrasjonsbilde. Foto: nyebilder.no

Ved Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet er opp mot 70 % av de vitenskapelige stillingene finansiert av andre enn sykehuset. Andre finansieringskilder gir penger fordi kreftforskningen, som har vært møysommelig bygget opp siden 1940-tallet,  er fremragende og når opp i konkurransen om eksterne midler. Forskningen bidrar til at Norge til enhver tid kan gi mest mulig oppdatert behandling til sine kreftpasienter. Kreftforeningen finansierer mange av disse stillingene og bidrar til å holde trykket oppe på tross av kutt i stillinger og drift for en viktig motor i norsk kreftforskning.

Slik er det også for andre sykehus som driver aktiv kreftforskning. Stadige krav til økt effektivitet og kostnadskontroll går ut over forskningen. Klinikere får ikke avsatt forskningstid – det kan ikke sykehuset prioritere på bekostning av pasientbehandling og med følge for ventelister. Igjen – prioriteringen er forståelig! Og riktig for dagens pasienter! Men er det klokt?

Hvordan vil det virke for morgendagens pasienter om dagens forskningsmiljøer strupes? Det tar årtier å bygge opp solide forskningsmiljøer – men de kan raseres på kort tid. Forskertalenter kan ikke legges på is til økonomien blir bedre. De skal leve og bygge sin framtid og kompetanse– kontinuerlig. Akkurat som oss andre.

Hva vil følgen bli for framtidens pasienter, dersom gode prosjekter og miljøer blir avviklet i økonomisk vanskelige tider? Sykehusøkonomien vil ikke nødvendigvis lide under for lite forskning. Det vet økonomene. Men hva med kvaliteten på pasientbehandlingen?

Faren er at verktøykassen til norske leger blir mer slunken for fremtidens kreftpasienter enn den burde. Slik kan dagens kutt likevel gå ut over pasientene. I morgen…