Kategorier

Etter at det ble presentert en ny indisk studie om at mobiltelefonbruk kan fremkalle hjernekreft (VG 1. februar), har usikkerheten omkring dette steget.  Det har kommet flere enkeltartikler på trykk, og vi merker det på henvendelser til oss her i Kreftforeningen. Det er ikke lett å gi noe entydig svar på spørsmål rundt dette.

er mobilbruk kreftfremkallende?

Studien som VG refererer til er ikke egentlig nye data, men en sammenstilling av tidligere utførte studier. Studiene i analysen spriker i konklusjoner, avhengig av hvordan de er gjennomført. 

De fleste studier tyder i retning av at det ikke finnes noen sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft, og dette er oppfatningen til de fleste forskerne i feltet. Studier på befolkningsgrupper har imidlertid feilkilder og dette gir relativt store rom for tolking.

Selv om de fleste av studiene i den indiske sammenstillingen (det er 11 totalt) konkluderer med at de ikke finner noen sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft, finner en av forskerne, som har et tiårsperspektiv på sine studier (basert på spørreundersøkelser) en sammenheng mellom hjernekreft og mobilbruk. Studien konkluderer med at det er sannsynlig at ti års mobilbruk øker risikoen for hjernekreft til det doble i forhold til ingen bruk (ref. VG). Også disse studiene kritiseres for feilkilder, og det er usannsynlig at resultatene vil endre hovedkonklusjonen om at det ikke er noen sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft.

Men gitt at den gjør det, at det er en slik sammenheng – hva betyr dette da?
Dersom vi skulle ha dobbel risiko for hjernekreft, betyr det her i Norge at risikoen for å utvikle hjernekreft innen man blir 75 år, stiger fra ca. 1,5 prosent til ca 3 prosent. Vi mennesker har en risiko på ca. 31 prosent for å utvikle kreft (alle typer samlet) innen vi er 75 år, og som en grov snittberegning ville den totale kreftrisikoen da øke til ca 32,5 prosent med mobilbruk. Dersom det skulle være riktig at risikoen for hjernekreft øker ved mobilbruk, ville det gi stor grunn til bekymring. Men kanskje ikke i den grad man fikk inntrykk av gjennom VG-oppslaget.

Likevel; ut fra den mulige sammenhengen mellom mobiltelefoner og hjernekreft (som heller ikke kan utelukkes), og ikke minst det hurtig utviklende mobilbruk-mønsteret, særlig blant unge mennesker, er det all grunn til å være føre var. Det koster så lite å være bevisst på å begrense mobil taletid og å bruke mer sms og håndfri-sett. Det er også klokt å vurdere de yngre barnas behov for mobil opp mot mulige skadelige effekter.

Men de store varselklokkene kan vi foreløpig la ligge, slik jeg ser det.