Kategorier

Helsemyndighetene kom tidligere denne uken med nye råd om hva vi bør spise for best å ta vare på helsen vår. Som forventet, mediene har kastet seg rundt, og medienes dekning bærer som vanlig preg av de faglige uenighetene heller enn alt det fagfolk er enige om. Hvor mye fullkorn bør vi spise? Hvor mye rødt kjøtt eller bearbeidet kjøttmat er greit? Hva med alkohol?

Illustrasjonsfoto

Å studere sammenhengen mellom kosthold og sykdom er noe av det mest komplekse vi kan studere i naturvitenskapen, sier Rune Blomhoff, professor og leder av arbeidsgruppen som har laget rapporten ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”. Rapporten er et solid stykke vitenskapelig arbeid. Det betyr ikke at vi kan sette to streker under hvordan mat påvirker helsen vår, men vi trenger ikke tvile på at nøkkelrådene for et sunt kosthold er helsefremmende. I en del tilfeller begrunnes rådene også ut fra at de vil redusere risiko for enkelte kreftformer.

Med dagens sosiale medier er det ikke bare fagfolk som får sagt sin mening. På blogger rundt om er det mange enkeltpersoner som forteller at det som passer dem best er et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Andre sverger til andre dietter. Vi hører kanskje sjeldnere om alle dem som har funnet trivselsvekta og er mer fornøyd med livet etter å ha lagt om til et kosthold som er i tråd med de nasjonale kostrådene?

Mat er noe veldig personlig. Alle må selv finne ut hva som passer best i hverdagen. Balanse og helhet er to stikkord. Hvis du bevisst går inn for å legge om kostholdet, og gjør små eller store grep, vil det antageligvis uansett være bra for helsen.  Bruker du de nasjonale kostrådene til å stake ut kursen, kan du føle deg trygg på at du er på riktig vei.