I dagens VG fredag kan man lese en artikkel hvor overskriften er ”Sår tvil om mammografiprogrammet”. Budskapet  fra Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel er klart:
”-  Screening er alltid en avveining. Kreftforeningen er fortsatt av den oppfatning at gevinstene ved mammografiscreening, både for den enkelte og for samfunnet, er langt større enn de eventuelle ulemper den kan medføre for noen kvinner”.

Diskusjonen om nytten av mammografiscreening har rast den siste tiden. Kritikken kommer spesielt fra noen utvalgte forskere. Det er dog viktig å være klar over at stort sett alle vestlige land med et utbygd helsevesen tilbyr et offentlig mammografiprogram. Dette gjør de på bakgrunn av den forskningsdokumentasjon som eksisterer i dag. Kreftforeningen mener at dagens tilbud til kvinner om å delta i mammografiprogrammet er med på å redde liv.

Men som Anne Lise også sier i dagens VG så er vi klar over at screening er en avveining. Fordelen med mammografiscreening er man kan redusere dødeligheten og øke overlevelsen for brystkreft. Mammografiscreening gjør det mulig å oppdage kreftsvulster på et tidlig tidspunkt slik at sjansen er stor for at kreften ikke har spredt seg.  Det innbærer at flere kvinner kan få en brystbevarende operasjon (hvor man ikke fjerner selve brystet ved behandlingen) og en mer skånsom etterbehandling. Det bidrar til økt livskvalitet.

Ulempene med mammografiscreening er primært knyttet opp til det som betegnes som falske positive svar, falske negative svar, eller risiko for overbehandling.   Falske positive svar har vi når røntgenbildet etter en mammografi viser en forandring i brystet som kan gi mistanke om brystkreft, men som etter nærmere undersøkelser ikke viser seg å være kreft. Tall fra Kreftregisteret viser at de fleste (seks av syv) som innkalles til etterundersøkelse etter mistenkelig funn på røntgenbildet vil få beskjed om at de ikke har brystkreft.
 

Falske negative svar har vi der hvor mammografien ikke avdekker en svulst, selv om den er der. Det kan for eksempel være at svulsten er for liten til å oppdages. Overbehandling har vi i de tilfeller hvor mammografien oppdager forstadier til kreft som blir behandlet, men som ikke ville ha utviklet seg til en kreftsvulst. Problemet her er at man ikke kan vite på forhånd hvilke forstadier som vi utvikle seg til en livstruende kreftdiagnose, og hvilke som ikke vil gjøre det.

Kreftforeningen er i likhet med helsemyndighetene klar over disse svakhetene ved dagens mammografiprogram. Likevel mener vi at dagens kunnskap tilsier at mammografiprogrammet er viktig da det kan redde liv og bedre kvinners livskvalitet. Vi oppfordrer derfor alle kvinner som får innkalling til mammografiprogrammet om å stille.