Et løft for forskning på beinmargskreft

Skrevet av Jannikke Ludt, seksjonssjef forskning - tirsdag 15. mai, 2012

På torsdag var det offisiell åpning av «K.G. Jebsen center for myeloma research» i Trondheim. K. G. Jebsens stiftelse utnevner og finansierer forskningssentre innenfor alle fagområder – ikke bare medisin. Felles for sentrene som får denne utmerkelsen er at de har vist seg fremragende på sine arenaer og de har oppnådd statusen gjennom sylskarp konkurranse med andre forskningsmiljøer som er blant de aller beste.

Prof. Anders Sundan og hans forskergruppe. F.v: Anders Waage, Therese Standal, Magne Børset, Anders Sundan, Terje Espevik, Marit Otterlei, Geir Slupphaug og Geir Bjørkøy. Foto: Geir Mogen/NTNU

For Kreftforeningen er utnevnelsen særlig hyggelig, fordi dette forskningsmijøet ledet av prof. Anders Sundan, er et av miljøene som vi har fulgt med interesse og har støttet gjennom de siste 20 årene. Den unge Sundan fikk sin lønn fra oss, og ettersom han viste sitt talent tydeligere fikk han også støtte til å ansette nye unge talenter. Sundan og hans medarbeidere er evaluert hvert eneste år av fagfolk i Kreftforeningen, og vi har fulgt hans progresjon, hans evne til å stimulere og få fram nye talenter og hans imponerende forskningsaktivitet også i internasjonal sammenheng. Det er kombinasjonen av talent og brennende engasjement som er nødvendig for å heve seg over alle andre – akkurat som i idretten. For oss i Kreftforeningen ser vi at det lønner seg å satse på de beste. Og det lønner seg å satse langsiktig. God forskning tar tid, og gjennom langsiktig støtte til nitid bygging av stein på stein har vi kunnet bidra til bygging av en fremragende forskningsgruppe. Som selvsagt selv har æren for å vinne over alle andre!

Dette er likevel ikke det viktigste. Det viktigste er at det frambringes kunnskap om en sykdom som er uhelbredelig. Myelomatose, eller beinmargskreft, rammer ikke så mange (ca. 300 pr år i Norge). Men man kan foreløpig ikke helbrede denne kreftformen. Som følge av forskning, har det skjedd mye innen behandling av beinmargskreft. Det gjør at pasientene lever både lengre og bedre med denne sykdommen, enn man gjorde tidligere. Men frisk blir man dessverre ikke. Det er derfor svært nødvendig med forskning. God forskning.

Legg til en kommentar

Den tynne grensen mellom fortvilelse og håp

Skrevet av Torbjørn Alveng, spesialrådgiver, strategisk enhet - onsdag 9. mai, 2012

Det finnes usynlige grenser som omgir oss. Eller rettere sagt; som vi omgir oss med.
Jeg har møtt mange mennesker i vanskelige situasjoner som beskriver nettopp dette. Den tynne linjen mellom det ene øyeblikket hvor livet er som det skal være, med alle drømmer, lengsler, erfaringer og planer, og den neste hvor alt vendes på hodet og midlertidig faller i grus.
Vi har en evne til å se det mørkeste i det mørke, se farene i det farefulle og se umulighetene i det umulige. De tunge slagene gjør dette med oss, og for et øyeblikk er vi ofre for oss selv og vår lidelse. Samtidig skjer det endringer. Raskt. Og disse endringene har utspring fra oss selv.

Vi er svært tilpasningsdyktige av natur. Dette handler om de iboende egenskapene våre. De er jo nettopp slik, at vi i det ene øyeblikket hvor verden virkelig raser  synes ute av stand til å få øye på et eneste lite lysglimt, og det neste hvor vi igjen fylles av håp.
Og akkurat her, langs denne tynne linjen, kan vi være hjelpere for hverandre. Finnes det et sted i livet hvor vi virkelig behøver våre omgivelser, er det nettopp langs disse linjene. Her kan vi trenge familien, vennene, naboen, offentlige tilbud  eller de frivillige organisasjonene. Det spiller egentlig ingen rolle hvem, det består av mennesker alt sammen.
Når jeg vandrer langs slike linjer, trenger jeg andre. Jeg må selv si fra, slik at noen får øye på meg. Og så må jeg selv ta imot den hjelpen som banker på.

Jeg husker jeg møtte en mann på et av kursene jeg holdt, en mann i sin beste alder. Han hadde fått en alvorlig kreftdiagnose med usikker prognose og svært usikker levetid. Hans utgangspunkt var at han ikke trodde særlig på det å være sammen med andre. Og han sa ifra om det, klart og tydelig. Han var tydelig resignert.
Og han var helt åpenbart midt på denne tynne, vanskelig linjen mellom fortvilelse og håp.
Etter noen timer, og en liten kaffepause var mannens ansikt helt forandret. Fortvilelsen, usikkerheten og sorgen var der fortsatt. Men øynene hadde en annen glød, og han var åpen. Åpen mot de andre og mot meg. Jeg hadde bare rukket å gi praktiske opplysninger, så kurset kan ikke ta æren for endringen. Han reiste seg og leste et dikt han kunne fra før, for det hadde han lyst til å dele med oss.
Det øyeblikket glemmer jeg aldri. Det gir mening til det vi jobber med. Og det gir perspektiv til det som opptar meg.
Vi vil fortsette å møte mennesker – uansett hvor de befinner seg. Vi vet aldri når vi virkelig trenger hverandre!

Kreftforeningen tilbyr både kurs og samtalegrupper, råd og veiledning innen det å leve med en kreftsykdom, mestring, forebygging, sorg og livskvalitet.

Legg til en kommentar

Hva skjer med 18-årsgrense i solarium?

Skrevet av Mona Stensrud, rådgiver forebyggende arbeid - fredag 4. mai, 2012

Snart blir det 18-årsgrense for å bruke solarium. Mange lurer på hva som egentlig kommer til å skje og hvorfor det blir aldersgrense. Her får du svar på noen av spørsmålene.

I Kreftforeningen er vi positive til at ordningen innføres. Ikke fordi vi er spesielt opptatt av å innføre regler, men fordi den ordningen som har vært de siste årene, har vist seg ikke å fungere. I dag skal solstudioer ha tydelig informasjon om at de under 18 år frarådes å bruke solarium. Hvor mange har egentlig fått med seg dette? Tallene viser i alle fall at det ikke blir tatt hensyn til, for av de mellom 16 og 24 år som bruker solarium, oppgir nesten 80 prosent at de begynte før de var 18 år. Nesten hver fjerde startet før de var 15. Når vi samtidig vet at UV-stråling øker risikoen for føflekkreft, og at risikoen er høyere jo yngre du er, er det grunn til å gjøre noe. Ikke i stedet for å informere om helseskader, men som ett av flere tiltak i tillegg.

Illustrasjonsbilde. Foto: Tobias Barvik

Har vi ekstra strenge regler i Norge?
Mange vestlige land har allerede innført aldersgrense og krav om å ha betjening i solstudioer, så her følger Norge bare etter for eksempel Frankrike, England, Skottland, Australia, Tyskland, Island og Finland. I Brasil og den australske staten New South Wales har de gått enda lengre – de har valgt å ha totalforbud mot solarium.

Når blir det 18-årsgrense?
Fra 1. juli 2012 vil det være 18-års aldersgrense i solarier.

Hvordan skal solstudioene kontrollere aldersgrensen?
Det blir et krav at alle solarier skal ha betjening som har gjennomgått en form for kurs eller opplæring. Denne ordningen gjelder fra 1. januar 2014.

Hvordan skal aldersgrensen sjekkes i perioden frem til 1.1.2014?
Solstudioene har ikke lov til å la mindreårige ta solarium, og de må informere kundene sine om dette forbudet. Frem mot 2014 betyr det at ubetjente solstudioer minimum må ha en lett synlig plakat med informasjon om aldersgrensen. Dette vil Statens strålevern eller kommunene sjekke, hvis de kommer på tilsyn.

Hva skal betjeningen kunne informere om?

  • Om du ikke bør ta solarium i det hele tatt.
  • Om hva du må ta hensyn til ved bruk av solarium, for eksempel hvor lang tid du bør sole deg eller hvor ofte du kan ta solarium.

Hva skjer med gratis solpass for de under 18 år?
Etter 1. juli 2012 vil det ikke være lovlig for solstudioene å dele ut gratis solpass til de som er under 18 år.

Er det mer risiko ved å bruke solarium enn å være i naturlig sol?
En stor dose ultrafiolette stråler (UV-stråler) øker risikoen for hudkreft enten strålene kommer fra sola eller fra solarium. Summen av all UV-stråling vi får fra barndommen av og videre i livet kan ha betydning for om vi får hudkreft. Strålingen i solarium er annerledes sammensatt enn i naturlig sol. Styrken på ulike solsenger kan også variere veldig, så du kan risikere høye soldoser. Solarier er for øvrig ikke designet for å gi oss D-vitamin, men for å gi rask brunfarge.

Hva med risikoen ved å bruke solarium når man har fylt 18 år?
Mye solariumsbruk vil øke risikoen for hud­kreft også for dem over 18 år. Derfor er det viktig å ha betjening i solstudioene som kan veilede kundene om akkurat deres solariebruk.

Er hudkreft et problem i Norge?
Australia og New Zealand er de landene i verden som har mest føflekkreft, etterfulgt av de langt mindre solrike landene Sveits, Danmark og Norge. Vår utfordring her i nord er både at mange bruker solarium, og at vi gjerne vil ha mest mulig sol når solen endelig kommer. 90–95 prosent av føflekkreft-tilfellene kan knyttes til UV-stråling fra sol eller solarium. Vi trenger sol, men de høye hudkrefttallene viser at det er vans­kelig å finne balansen mellom hva som er sunt og hva som er for mye soling.

Er det mange unge som får føflekkreft?
Føflekkreft er en av de krefttypene som også unge kan få, selv om de fleste som får kreft har fylt 50 år. Det tar tid før kreften utvikler seg, men grunnlaget for å utvikle hudkreft kan oppstå tidlig. Derfor er det bra å utsette, og aller helst unngå, bruk av solarium. Vi må også unngå å bli sol­brent når vi soler oss ute.

Hva kan aldersgrensen i solarium bidra til?

  • At færre unge i Norge bruker solarium. Risikoen for hudskader og hudkreft øker jo tidligere vi begynner å bruke solarium.
  • At færre får hudskader. Barn og unge har mer følsom hud enn voksne.
  • At foreldre og de over 18 år får et signal om helserisikoen ved å bruke solarium.

Dette kan være ett av flere tiltak som er viktig for å få Norge ned fra hudkrefttoppen.

Lurer du på enda mer? De som vet mest om dette er Statens Strålevern.

3 kommentarer

Tenner, er det så viktig da?

Skrevet av Liv Eli Lundeby - seksjonssjef for levekår og rehabilitering - torsdag 26. april, 2012

«Hadde noen bare fortalt meg at det var så viktig å ta vare på tennene, under behandlingen. Men med kreftbehandlingen hadde jeg så mange andre ting å bekymre meg for» sier en innringer til oss.

Ikke alle er klar over at kreftbehandlingen kan skade tennene. Her i Kreftforeningen får vi mange henvendelser fra fortvilte pasienter som har fått regninger i etterkant av kreftbehandlingen. En del av dem sier som innringeren, at de har fått lite informasjon om at dette var en bivirkning de kunne forvente.

Illustrasjonsbilde

En pasient skriver til oss «etter stålebehandlingen ble jeg plaget med mye munntørrhet, i tillegg fikk jeg stråleskader på tennene. … Problemene med tennene er noe jeg vil ha resten av livet og jeg vil måtte gå mer enn normalt til tannlege enn vanlige folk». Munntørrhetsplager kan også komme av cellegiftsbehandling og andre medisiner. Vanlige komplikasjoner av kreftbehandlingen kan være plomber og tannskår som faller ut, høy karisaktivitet (mer hull i tennene) og betennelse i tannkjøtt og kjeveben.

«Men får jeg ikke dekket noe av hva dette koster da?» lurer pasientene på. Du kan få dekket en del, men det kan også bli store egenandeler.  Det er tannlegen som tar stilling til om du har rett på stønad. Fortell derfor tannlegen om hva slags kreftbehandling du har gått igjennom. Be tannlegen vurdere om du har rett til økonomisk støtte. Tannlegen vil noen ganger ha behov for uttalelse fra kreftlegen.  Vær oppmerksom på at HELFO (Helsetjenesteforvlatningen)  refunderer utgifter etter offentlige takster. Disse takstene er ofte lavere tannlegenes priser.  Enkelte må dekke egenandeler på flere titusener av kroner selv.

Har du mulighet, gå til tannlegen før kreftbehandlingen starter slik at du har en status over tennene (før kreftbehandling).  God munnhygiene og godt stell av tennene kan forebygge noen av problemene, så pass på at du får hjelp til dette hvis du i en periode ikke klarer å gjøre det selv.

Trenger du mer råd og veiledning, ta kontakt med Kreftlinjen (800 57338 KREFT, tast 2).  Kreftforeningen gir også økonomisk støtte til vanskeligstilte som har fått kreft. Du kan søke her: Økonomisk støtte.
Mer om tenner
Ta eventuelt kontakt med Helsetjenesteforvaltningen på 815 70 030

2 kommentarer

Prostatakreft – hva er riktig behandling?

Skrevet av Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær - tirsdag 24. april, 2012

I Kreftregisterets publikasjon «Kreft i Norge 2001» kan man lese at i dette året ble det rapportert om 22 468 nye krefttilfeller. Av disse var 2900 prostatakreft. Åtte år senere ser vi en økning på i overkant av 20 prosent i antall krefttilfeller, mens tilfeller av prostatakreft steg med nærmere 50 prosent. Jeg vil tro det er sjelden man har opplevd tilsvarende økning for en kreftform.

Hva skyldes så denne økningen? Ja, vi er blitt en eldre befolkning og det er naturligvis en medvirkende årsak. Men når det gjelder prostatakreft er det ikke tvil om at mye av økningen kan skyldes økt bruk av den såkalte PSA-testen. Jeg skal ikke gå nærmere inn på den her, men kort si at Kreftforeningens holdning – ut fra dagens kunnskap – er at det ikke er hensiktsmessig å innføre nasjonale screeningsprogram med PSA-test. Det viser seg at de negative konsekvensene som følge av overbehandling er større enn hva man oppnår i forhold til bedre behandling.

Et mer omfattende problem gjelder behandling av prostatakreft. Vi snakker her om Norges største kreftform. Likevel er det dokumentert regionale forskjeller i behandlingen av den. Selv om disse forskjellene er blitt mindre de siste årene, er det fortsatt grunn til å tro at den behandlingstypen den enkelte får, fortsatt kan være avhengig av hvilken behandler man kommer til. Og så det er sagt med en gang; når det gjelder prostatakreft må «vent å se-strategien» også regnes som et behandlingsalternativ.  Det vil si at man i stedet for aktiv behandling f.eks av type kirurgi, heller går til regelmessige kontroller for å se om kreften holder seg stabil.

Kreftforeningen synes det er viktig at behandlingstilbudet for prostatakreft skal bli best mulig. Helsedirektoratet  har lansert handlingsprogrammer, som skal gi behandlere kunnskap om hva som er den beste behandlingen for den enkelte kreftform. Dette er et riktig steg på veien. Vi er dog bekymret over tilbakemeldinger fra deler av fagmiljøet om at handlingsprogrammene ikke er oppdaterte. Det gjeldende handlingsprogrammet for prostatakreft ble lansert i 2009. Tiden er vel kommer for en revisjon av dette!

For å sette fokus på de ulike behandlingsalternativene for prostatakreft arrangerer Kreftforeningen sammen med PROFO (pasientforeningen for prostatakreftpasienter) en fagdag tirsdag 24. april. Målgruppen er primært behandlere og beslutningstakere i helsevesenet. For vår del er dette en utmerket arena for å belyse behandlingstilbudet for prostatakreftpasienter. Norges største kreftform fortjener best mulig behandling! 

 

1 kommentar

Hva koster det å reddes fra døden?

Skrevet av Torbjørn Alveng, spesialrådgiver, strategisk enhet - torsdag 19. april, 2012

Det har vært mye oppmerksomhet rundt nye kreftbehandlinger og spesielt om hva disse vil koste. Nå nylig, i Dagens Medisin, beskrives tre nye medisiner til behandling av ulike kreftformer. Medisiner i hundretusenkronersklassen.

Jeg skal ikke skrive om kreftmedisin, for det kan jeg ikke noe om. Men jeg vil mene noe om prissetting av menneskeliv. 

Menneskeliv kan i utgangspunktet ikke prissettes. Jeg vet at helsevesenet gjør dette, og at det er helt nødvendig for å kunne prioritere. Jeg vet også at det må foretas prissetting slik at behandlingsbehov kan synliggjøres, og finansieres.

 Hvis jeg blir syk, hva er prisen på min behandling? Hvis et av mine barn blir syke, hvordan ville jeg kjempe for å få gjennomført behandling, koste hva det koste ville? Jeg mener dette er spørsmål vi må stille oss selv hele tiden. Særlig vi som jobber med helse på en eller annen måte. Det er en stor forskjell i hva det gjør med oss å argumentere for en behandling eller en prioritering hvis vi ikke er følelsesmessig involvert, og hva det gjør med oss når vi er det.

Jeg er meg selv nærmest, og det tror jeg gjelder de fleste av oss.

En reportasje på nrk1 nylig, om en barnehage i Sarpsborg, understreker et annet aspekt ved økonomiske prioriteringer:

Barnehagen hadde spart penger til å bygge svømmebasseng/badeland. Den første barnehagen med dette tilbudet så vidt vi vet. Lederen i barnehagens styre begrunner prioriteringen med at hvis kun ETT barn unngår drukningsdøden gjennom å ha lekt seg til ferdigheter i barnehagens basseng, er det verdt alle pengene flere ganger.

Og jeg er hjertens enig i det.

Kan dette overføres til kostbar kreftmedisin som må prioriteres mellom pasienter?

Kanskje.  Men en ting er helt sikkert. Jeg vet at jeg uansett ville kjempet med nebb og klør hvis det var meg det gjaldt. Eller noen som står meg nær.

Vi skal ikke være så redde for å kjenne på dette når debatten pågår.

Det er alltid et liv det er snakk om når det debatteres om behandling og prioriteringer. Om dette livet er i begynnelsen, midten eller slutten; vel,  jeg vet ikke hvor mye det skal bety. Det er mange som rammes uansett.

Og hvis en kostbar medisin kan redde én, eller forlenge livet til en annen, er det mange som blir berørt.

Det er god helseøkonomi på lengre sikt.

5 kommentarer

Er det rettferdig?

Skrevet av Jannikke Ludt, seksjonssjef forskning - mandag 16. april, 2012

Matias har satt lys på en problemstilling som vil ramme flere pasienter i fremtiden. Han kunne fått medisin mot sin sykdom dersom medisinen fortsatt var under utprøving. Han kunne også fått medisin mot sin sykdom dersom den hadde ligget inne i vårt finansieringssystem. Medisinen som legene hans vurderer at han burde fått, får han ikke, fordi medisinen er midt mellom utprøving og endelig godkjent finansiering.  

Matias er rammet av føflekkreft som viser tegn til spredning. Han er i tillegg rammet av at legen hans unnlot å sende prøve til analyse av føflekken han fjernet i 2006. Nå er han rammet av et mangelfullt regelverk som hindrer at han får medisinen han burde hatt. Heldigvis ser det ut til at våre myndigheter nå tar grep for å gi Matias de beste sjanser for å bli frisk – og det er veldig bra! 

Men hva med alle de andre som kommer i en tilsvarende situasjon? Burde det ikke være slik at medisiner som en pasient trenger, etter medisinske vurderinger, skal gis med mindre myndighetene virkelig har bestemt at medikamentet ikke skal tas i bruk? Skal det gå ut over pasientene om myndighetene bruker lang til på å gi grønt lys for finansiering? Burde det ikke være myndighetene som tok konsekvensen av sendrektig saksbehandling, ved å betale kostnadene i perioden de bruker på å bestemme seg? 

Denne problematikken skal diskuteres i Nasjonalt Råd for Kvalitet og Prioritering i dag. La oss håpe det blir prosessene og pasientenes rettigheter som endres gjennom Matias-saken, og at Matias-saken ikke bare fører til et unntak for ham. Både Matias, som har tatt belastningen ved å gi problemet et ansikt,  og kommende pasienter fortjener at dette ryddes opp i, til fordel for alle pasienter som er alvorlig syke og ikke får tilgang på faglig anbefalt behandling. I tiden myndighetene bruker på å bestemme seg, bør pasientene få den nye behandlingen – slik Kreftforeningens generalsekretær tar til orde for i VG torsdag 5. april (Debatt på villspor).

 

1 kommentar

E-helse – bedre samhandling med helsetjenesten

Skrevet av Kristin Bang, spesialrådgiver e-helse - fredag 13. april, 2012

Vi presenterer gjesteblogger Kristin Bang, spesialrådgiver i e-helse i Kreftforeningen.

E-helse er bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å møte behovene i befolkningen, hos pasienter, helsepersonell, helseadministratorer og politikere.

13.- 15. april arrangeres Oslo Health Challenge, en 48 timers workshop. Målet er å lage ideer til nye IKT-produkter og tjenester, for å lette yngre kreftpasienters hverdag. De reelle erfa­ringene til unge kreftpasienter skal kombineres med unge utviklere og entreprenørers kompetanse.

Ungdomsgruppa i Kreftforeningen (UG) har fått noen av sine medlemmer til å fortelle om hvordan det er å være ung og ha kreft. Hvilke spesielle utfordringer det medfører, hvordan møtet med helsevesenet kan være, hva som er problematisk i etterkant av behandling og i forhold til skole, utdanning, jobb, NAV med mer.

Oslo Health Challenge er et samarbeidsprosjekt mellom Kreftforeningen, IKT Norge, Startup Norway og JAM.  

Hvorfor e-helse?
Vi i Kreftforeningen tror at IKT/ehelse kan brukes til å hjelpe kreftpasienter til en bedre hverdag og til en bedre samhandling med helsetjenesten.

Sammenlignet med andre land har ikke Norge gjort mye på ehelseområdet rettet direkte mot pasienter.  I Danmark har pasienter hatt tilgang til sin egen journal på nettet siden 2007.

Forskning viser at det er ressursbesparende, gir bedre livskvalitet og mestring å gi pasienter tilgang til sin egen journal og kommunisere elektronisk med helsetjenesten.

Av den grunn mener vi at pasienter må få tilgang til egen journal og at det bør utvikles interaktive tjenester på nett og at det haster med å få fortgang i dette arbeidet.

Akkurat nå arbeides det med en stortingsmelding om ehelse. Her bidrar Kreftforeningen med praktiske eksempler på hvilke behov kreftpasienter har og hvordan dette kan understøttes av IKT. Oslo Health Challenge er et ledd i til dette.

Hva mener du om e-helse? Har du noen synspunkter og erfaringer å bidra med? Vi vil gjerne høre dine kommentarer!

 

Legg til en kommentar

Hvite uker

Skrevet av Kaja Lund-Iversen, rådgiver forebyggende arbeid - onsdag 11. april, 2012

Alle vet hva det dreier seg om når ”hvite uker” eller ”hvite dager” nevnes. Alkohol og drikkevanene våre. Helsedirektoratet lanserte kampanjen ”Hvite uker” 10. april, og den inneholder blant annet en gratis applikasjon som skal få oss til å reflektere over egne alkoholvaner, og vi skal kunne utfordre venner og kollegaer.

Blir vi mer bevisst på vårt eget forhold til alkohol, vil det kunne smitte over på andre og ikke minst gjøre at vi drikker mindre, tror Helsedirektoratet.

Illustrasjonsbilde

Nå drikkes det mindre i Norge enn i andre land, men alkoholforbruket er jevnt økende.

Den sosiale påvirkningen vi utsettes for er helt grunnleggende for dagens drikkemønster. Vi er kommet dit at alkohol er blitt en naturlig ingrediens i mange flere sosiale settinger enn tidligere. Det forventes oftere at det serveres alkohol, også i hverdagen, ikke bare privat men også i arbeidssammenheng. Kollegaer samles til lønningspils, og vi frister lykken med vinlotteri på jobben. Det inviteres til vinsmaking og ølsmaking. Daglig kan vi lese anmeldelser av nye fantastiske viner i blader og aviser, og når det blogges om mat og oppskrifter får vi som regel en vinanbefaling med. Det nytes også alkohol stadig oftere på TV, når mestere møtes til kamp, ja, nesten ”hver gang vi møtes”.

Det er så allestedsnærværende at vi nesten ikke reagerer på det en gang.

Med tanke på den tilnærmet umerkelige utviklingen, og plassen alkohol har fått som sosial ingrediens, de siste tiårene, er det ikke rart at alkoholforbruket i befolkningen er økende.

Litt alkohol er greit. For mye alkohol er et samfunnsproblem, som gjenspeiles i arbeidslivet, kulturlivet, familielivet, i ulykkes- og voldsstatistikk og i andre helseproblemer. Men hvordan skal vi få dette til å angå hver og en av oss?

”Hvite uker” er en kampanje uten moralsk pekefinger. Den oppfordrer oss til å stoppe opp og tenke etter, og den skal skape diskusjon. Men det er alltid rom for tolkning, noe som reaksjoner på sosiale medier viser.

Kampanjen er kjærkommen. Christine Koht sa det. Og alle samfunnstoppene som var til stede på lanseringen og som er utfordret til å ha hvite uker, sa det: Vi elsker denne kampanjen!

Også vi i Kreftforeningen omfavner kampanjen. Alkohol har betydning for kreftutvikling, kunnskap som mange ikke er kjent med.

Spre budskapet! La det bli en snakkis! Vi har alle et forhold til alkohol. Denne kampanjen er en anledning til å sette fokus på noe som angår oss alle.

 

Les mer om Helsedirektoratets kampanje «Hvite uker» og se hva Kreftforeningen mener om kampanjen: Oppfordrer til hvite uker

Legg til en kommentar

Krystallklare råd

Skrevet av Anne Lise Ryel, generalsekretær - onsdag 28. mars, 2012

Av: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Marit Røyneberg, daglig leder i Foreningen for brystkreftopererte.

Rekonstruksjon etter brystkreft blir nå en del av brystkreftbehandlingen. For å gjennomføre dette må dagens kø fjernes og behandlingen må gjennomføres i henhold til anbefalte tidsfrister.

Sist uke mottok helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen rapporten som anbefaler hvordan og når norske kvinner i fremtiden skal kunne få rekonstruksjonsbehandling etter brystkreft. Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte har vært med i arbeidsgruppen. Vi mener rapporten gir krystallklare råd til ministeren om hvordan rekonstruksjon skal bli en selvfølgelig del av brystkreftbehandlingen.

Men ingenting er vunnet før rådene blir til handling. Fra en brystkreftopererts ståsted er det viktig å understreke arbeidsgruppens viktigste anbefaling – rekonstruksjon er nå blitt en del av et helhetlig behandlingsforløp og dermed kvalifiserer inngrepet til prioritert helsehjelp. Dersom en brystkreftpasient ikke får rekonstruksjon innen et forsvarlig tidsrom skal hun ha klageadgang etter pasient- og rettighetsloven. Rapporten anbefaler å gi rekonstruksjon innen ett år etter vurdering for rekonstruksjon er gjennomført.

Det anbefales også en nødvendig omlegging og modernisering av rekonstruksjonsmetodene i Norge. Med erfaringer fra blant annet England og Sverige vil fremtidens brystkreftbehandling i enkelte tilfeller være å tilby nytt bryst i det man fjerner kreften. I tillegg vil nye metoder muliggjøre at flere får brystbevarende operasjoner.

I dag venter om lag 1400 kvinner på nytt bryst etter kreftbehandling. Noen har ventet over 8 år. Det er helt uakseptabelt. For å gjøre plass til fremtidige rekonstruksjoner må dagens kø avvikles, og dette skal tas tak i umiddelbart. En forutsetning for å kunne lykkes er at sykehusene får tilført økonomiske midler og nok personell til å håndtere rekonstruksjoner. Som rapporten påpeker er tilgjengelig operasjonskapasitet viktigste begrensing for å kunne gjøre rekonstruksjoner raskere enn i dag. Dersom det offentlige selv ikke klarer å avvikle køen snarest, må private sykehus benyttes.

Helseministeren har fått anbefalingene hun ventet på, og lovet oppstart allerede denne uken. Etter mange års arbeid for å bedre vilkårene for rekonstruksjon imøteser Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte regjeringens lovnader om å gi kvinner et verdig tillegg i brystkreftbehandlingen.

 

1 kommentar